Guide: Dyrke dill fra frø

Dill er en av de urtene som gir mest smak per kvadratmeter. Ferske kroner og myke blader løfter potetsalat, fisk, dressing og sylting. Når du sår selv får du jevn tilgang hele sesongen, du kan høste både blader, blomsterskjermer og frø, og du slipper slappe bunter fra butikken. Dill (Anethum graveolens) er en ettårig skjermplante som trives best i kjølig, jevnt fuktig jord og full sol. Den er enkel når du først kjenner rytmen, men den liker dårlig å bli flyttet på og går fort i blomst hvis den blir stresset.

Når kan du så dill i Norge

Dill er en kjøligsesong-urt. Den spirer fra omtrent 8 til 20 grader, men trives aller best rundt 12 til 18 grader i etableringsfasen.

  • På friland: I store deler av Sør-Norge går det fint å så fra midten av mai når jorden har tørket opp. I kystnære strøk kan du ofte starte litt tidligere. I Midt- og Nord-Norge venter mange til slutten av mai eller begynnelsen av juni.
  • Under fiberduk eller i drivhus: Du kan så 2 til 4 uker tidligere. Fiberduk gir også lunere mikroklima og beskytter spirene mot vind og insekter.
  • Innendørs i potte: Hele året med ekstra lys om vinteren. Uten tilleggslys blir plantene lange og svake i mørketiden.

Et godt triks i norsk klima er rekkevis gjen­sowing. Så små mengder hver andre til tredje uke frem til midten av juli. Da unngår du glipper i tilgangen og har alltid ung dill klar til høsting.

Riktig plassering og jord

Dill vil ha mye lys. Full sol gir mest smak, men planten tåler lett halvskygge i varme perioder. Jorden bør være dyp, jevnt fuktig og godt drenert.

  • Jordtype: Lett til middels leirholdig moldjord med innblandet kompost fungerer fint. Unngå kompakt jord som blir stående våt.
  • pH: Svakt sur til nøytral jord.
  • Næring: Dill er moderat næringskrevende. For mye nitrogen gir mye bladmasse som legger seg. Jeg blander inn moden kompost før såing, og supplerer heller svakt med flytende organisk gjødsel senere hvis veksten stagnerer.

Min erfaring: En tynn, organisk jorddekke av gressklipp eller hakket halm holder på fuktigheten og demper ugress. Det gir jevnere vekst og mindre stress, og dermed senere blomstring.

Slik sår du dill trinn for trinn

  1. Rens bedet for flerårig ugress og løsne de øverste 15 til 20 centimeterne av jorden. Jevn ut overflaten.
  2. Lag grunne såfurer 0,5 til 1 centimeter dype med 20 til 30 centimeter mellomrom.
  3. Så frøene ganske tett i raden. Dekk lett med jord og vann forsiktig med fin spreder.
  4. Hold jevnt fuktig til spiring. Dill spirer normalt på 7 til 21 dager, avhengig av temperatur.
  5. Tynn gradvis når plantene er 5 til 10 centimeter høye. Endelig avstand kan være 10 til 15 centimeter mellom plantene. De tynnede plantene kan spises som mikro-dill.

Viktig: Dill har en lang pålerot og liker dårlig omplanting. Hvis du vil starte inne, så i dype pluggbrett eller biopotter som kan settes rett i jorden uten å forstyrre røttene.

Dyrking i potte på balkong og kjøkkenbenk

Dill i potte er perfekt for små arealer. Velg en potte som er minst 20 centimeter dyp, gjerne 25, med hull i bunnen. Bruk en luftig urtejord med litt sand eller perlite for god drenering. Så 10 til 15 frø jevnt utover, dekk lett og hold fuktig. Tynn ned til 5 til 7 planter i en 25 centimeters potte når de er etablert.

Tips: Potte står ofte i le for regn. Vann oftere, men lite av gangen. Jeg setter pottene i skåler med små lecakuler. Da kan jeg vanne i skålen på varme dager, så suges vannet opp uten at toppen blir gjørmete.

Vanning, gjødsling og staking

Dill liker jevnt fuktig jord. Ujevn vanning gir fort treaktig smak og tidlig blomstring. Vann når det øverste jordlaget tørker, heller dyp vanning sjeldnere enn småskvetting hver dag. I potter må du ofte vanne oftere.

Gjødsling gjøres lett. En neve kompost før såing rekker lenge. Ser du bleke blader midt i sesongen, gir du en halv dose flytende, organisk gjødsel i vannet. Unngå fulle doser med sterk nitrogen. Høye sorter kan trenge støtte i vindutsatte hager. En enkel plantepinne og en løs løkke med hyssing rundt flere stilker holder dem oppreist.

Tynning, stell og gjen-såing

Tynn i flere omganger. Tett bestand gir lange, hengslete planter. Etter første hovedtynning kan du klippe litt topp jevnlig for å stimulere nye sideskudd. Samtidig sår du en ny rad hvert par uker. Rullerende såing er nøkkelen til kontinuerlig dill gjennom norsk sommer.

Min rutine: Første såing rundt 17. mai, ny rad i starten av juni, så en i slutten av juni og en siste i midten av juli. Da har jeg frisk dill fra slutten av juni til september, og skjermene til sylting i august.

Når planten går i blomsterstilk

Hvis det blir veldig varmt og tørt, eller hvis plantene blir stående for trangt, vil dill raskt gå i stokk. Det er ikke krise. Du kan fortsatt bruke unge blader. Blomsterskjermene er fantastiske til sylteagurk og som krydder i eddik. Vil du forlenge bladfasen, holder du jorden jevnt fuktig, gir litt skygge de heteste timene og sår nye rader jevnlig.

Skadedyr og sykdommer

Dill er generelt robust, men noen ting dukker opp innimellom.

  • Bladlus samler seg på myke skudd. Skyll av med hard stråle vann, eller spray med kalisert grønnsåpe hvis angrepet er stort.
  • Snegler kan ta små spirer på friland. Bruk sneglefeller eller barrierer tidlig i sesongen.
  • Sopp på fuktige somre kan gi flekker. Tynn for bedre lufting, vann ved roten og unngå sprut på bladene om kvelden.

Plant gjerne dill sammen med blomster som tiltrekker nytteinsekter. Skjermplantene gir mat til marihøner og snylteveps som igjen holder bladlus i sjakk.

Høsting gjennom sesongen

Du kan begynne å høste når plantene er 15 til 20 centimeter høye. Klipp alltid med ren saks.

  • Bladverk: Klipp de ytterste stilkene og la sentrum stå. Dette stimulerer ny vekst.
  • Blomsterskjermer: Klipp dem når de er fullt utviklet og intenst duftende. Perfekt til sylting.
  • Frø: La skjermene henge til frøene blir brune. Klipp hele skjermen og heng den opp ned i en papirpose et tørt sted. Når frøene slipper, rister du dem ut, renser lett og lagrer i tett glass.

Smakstips: Fersk dill mister aromaen fort ved varme. Strø den over retten helt til slutt. Til kald saus rører jeg hakket dill inn i rømme og sitron like før servering, ikke tidligere på dagen.

Slik tar du vare på overskuddet

Frys er din venn. Dill taper mye smak ved tørking. Hakk bladene, fyll i små bokser eller i isbitformer dekket med vann eller olje. Frøene kan lagres tørre i skapet i minst et år. Friske blomsterskjermer kan også fryses til senere sylting.

Vanlige feil og hvordan du unngår dem

  • Tett såing uten tynning. Gir tynne planter som legger seg. Tynn flere ganger til 10 til 15 centimeter mellom plantene.
  • Start inne i små celler og prikle om. Dill hater rotrubb. Så der den skal stå, eller bruk dype potter som settes hele i jorden.
  • Ujevn vanning. Tørke etterfulgt av mye vann fører til tidlig blomstring og mindre aroma. Hold jevnt fuktig.
  • For mye gjødsel. Mye nitrogen gir myk, vannrik vekst som lett knekkes. Begynn med kompost, topp lett ved behov.

Dyrke dill sammen med andre vekster

Dill er fin i kanten av grønnsaksbedet. Den tar lite plass og tiltrekker pollinatorer. Den står godt sammen med salat, rødbete og løk. Unngå å så den rett inntil andre skjermplanter som persille og koriander hvis du har hatt problemer med bladlus tidligere. Litt avstand og god lufting gjør ofte susen.

Sorter å vurdere

Det finnes flere gode typer dill. Noen er avlet for lang bladfase, andre for store skjermblomster.

  • Bladdill holder seg lenger før blomstring og egner seg for jevn klipping til matlaging.
  • Krondill utvikler raskt store skjermer som er perfekt til sylting og eddik.
  • Kompakte sorter passer i potter på balkong hvor vind kan være en utfordring.

Velg sort ut fra bruken din. Liker du sylting, prioriter krondill. Vil du ha daglig pynt og smak, gå for bladdill og gjen-så ofte.

Mine beste, veldig norske dilltriks

  • Fiberduk de første ukene gir varmere jord i mai og beskytter mot kald vind på fjord- og kyststeder.
  • Jorddekke av gressklipp holder fukt i tørre perioder og gir jevn vekst.
  • Små rader med to ukers mellomrom er mer driftssikkert enn én stor såing. Da treffer du alltid gode forhold i hvert fall for noen av radene.
  • Klipp tidlig på dagen når bladene er sprø og aromatiske. Unngå høsting i sterk sol.

Når du først finner rytmen, blir dill en av de mest takknemlige urtene i hagen. Med litt jevn fuktighet, plass til røttene og små porsjoner sådd gjennom sommeren har du frisk dill til fiskemiddagen, skjermene klare når agurkene ligger i laken, og en neve duftende frø til vinterens brød og krydderglass. Dill (Anethum graveolens) belønner deg rikelig når den får stå i fred og få akkurat passe med omtanke.