Grønnkål er en av de mest takknemlige kålene å dyrke i norsk klima. Plantene tåler kulde, står grønne gjennom store deler av vinteren, og blir faktisk søtere etter frost. Jeg dyrker grønnkål hvert år fordi den gir jevn avling fra tidlig sommer til langt utpå nyåret, og fordi den spiller på lag med både kjøkkenet og hagen. Du kan plukke noen blader til middag uten å ødelegge planten, noe som gjør den perfekt for pallekarmer, små kjøkkenhager og større bed.
Riktig vokseplass og jord
Grønnkål liker sol, men klarer også halvskygge. I Norge betyr det gjerne 6 til 8 timer sol for best vekst, men jeg har gode avlinger i bed som får morgensol og ettermiddagsskygge. Jorda bør være næringsrik, dyp og godt drenert. Grav inn rikelig med kompost eller godt omdannet husdyrgjødsel før planting. Grønnkål trives best i jord med pH rundt 6,5 til 7,2. Har du sur jord, er litt hagekalk på våren et nyttig tiltak. Dette gjør plantene sterkere og kan redusere risikoen for jordbårne problemer.
Et jevnt fuktig bed gir sprø og saftige blader. Legg gjerne på et lag organisk jorddekke som gressklipp eller løv når jorda har blitt varm. Det bevarer fuktigheten, hindrer sprut på bladene under regn, og fôrer mikrolivet i jorda gjennom sesongen. Jeg bruker tynne lag gressklipp og fyller på litt og litt, heller enn ett tykt lag på en gang.
Forkultur eller direktesåing
Du kan både forkultivere og direkteså grønnkål. Forkultur gir tidligere avling og mer robuste planter i møte med snegler og kålskadedyr.
Tidspunkt i Norge:
- Innendørs såing: fra slutten av mars til april i Sør-Norge, noe senere i kaldere strøk.
- Utplanting: når jorda er varm og plantene har 4 til 6 ekte blader. I Sør- og Midt-Norge ofte i mai, i nordlige og høyereliggende områder fra begynnelsen av juni.
- Direktesåing: fra mai til juli. Sen såing i juli gir flotte planter til høst og vinter.
Slik forkultiverer jeg grønnkål
Så 2 til 3 frø per potte i 6 til 8 cm potter med såjord. Dekk frøene lett. Hold jevnt fuktig og lyst. Når spirene viser seg, tynn til én plante per potte. Etter 3 til 4 uker pleier plantene å være klare for utplanting. Herd dem gradvis ute i 5 til 7 dager før de settes i bedet. Herding er den glemte superkraften i kåldyrking.
Utplanting og planteavstand
God plass gir luftsirkulasjon og robuste planter. Sett 40 til 50 cm mellom plantene og 50 til 70 cm mellom radene. Til baby leaf kan du plante tettere eller direkteså i bånd. Press jorda godt rundt rotklumpen når du planter. Vann godt og legg gjerne på fiberduk eller insektsnett med en gang.
Etter 2 til 3 uker gir jeg en lett gjødsling med nitrogen-rik, organisk gjødsel eller en skvett brenneslevann. Grønnkål liker jevn tilgang på næring, men for mye nitrogen gir veldig bladverk med mindre smak. Jeg har best resultat med moderat, jevn påfyll fremfor sjokkdoser.
Stell gjennom sesongen
Vann jevnt, spesielt i tørre perioder. Målet er jevn fuktighet, ikke våt jord. Jorddekke hjelper. Fjern nederste blader som blir gule for å holde planten sunn og luftig. I vindutsatte hager kan høye sorter trenge en lett støttepinne. Jeg topper aldri grønnkål, men plukker kontinuerlig de eldste bladene nederst, slik at planten fortsetter å vokse oppover som et lite grønt tre.
I pallekarm varmer jorda raskere og drenerer godt. Her trives grønnkål spesielt godt, og pallekarm gjør det enkelt å legge på insektsnett over buer.
Skadedyr og hvordan jeg forebygger
Kålplanter er populære i hagen. Heldigvis finnes det enkle grep som fungerer.
Fiberduk eller insektsnett fra dag én er det viktigste tiltaket. Legg nettet tett rundt bedet og fest godt, særlig i kantene. Jeg bruker gjerne 0,8 til 1,3 mm maskevidde for å stoppe kålsommerfugl, kålmøll og kålflue. Nettet kan ligge på helt til plantene er store og robuste. Dette er min beste forsikring i kålåret.
- Kålsommerfugl og kålmøll: Se etter eggsamlinger på undersiden av bladene. Plukk bort larver og egg når du ser dem. Nett hindrer de fleste angrep.
- Kålflue: Enkle kålkrager rundt stengelen ved jordoverflaten hindrer flua i å legge egg ved rothalsen.
- Snegler: Ryddige kanter, håndplukking i fuktige kvelder og jernfosfat-baserte sneglekorn ved behov. Jorddekke kan både hjelpe og huse snegler. Jeg holder dekket luftig og legger det ikke helt inntil stengelen.
- Sykdommer: Klumprot trives i våt, sur jord og ved tett kålrotasjon. Hold pH rundt 7, sørg for god drenering og bruk fireårig eller lengre vekstskifte der kål og andre korsblomstrede ikke står på samme sted hvert år. Fjern syke planter og ikke komposter røtter som mistenkes for klumprot.
Overvintring og vinterdyrking
Grønnkål er toårig og kan overvintre mange steder i Norge, særlig langs kysten og i milde strøk. Mange sorter tåler kulde langt under minusgrader når de er etablerte og står med snødekke. I kaldere områder legger jeg et raust lag med løv eller halm rundt rothalsen i oktober og lar plantene få en enkel værbeskyttelse fra et kaldtunnel-lokk, pallekarm-lokk eller en drakens byggplast over buer. Når våren kommer, vil overvintret grønnkål gå i stokk. Da kan du høste de første, sprø skuddene tidlig på våren som delikate kålskudd.
Et nyttig triks er å så et ekstra hold i juni eller tidlig juli. Disse plantene blir store utover sensommeren, og gir den beste vinterhøsten. Etter de første frostnettene blir bladene søtere. Jeg lar plantene stå og plukker etter behov gjennom vinteren når forholdene tillater det.
Sorter som gjør det bra i Norge
Det finnes mange gode grønnkålsorter. I norsk hagejord har jeg lyktes med følgende:
- ‘Westlandse Winter’ gir robuste, krusete blader og er kjent for god vinterherdighet.
- ‘Winterbor F1’ er frodig, opprett og meget produktiv med tett krus.
- ‘Reflex F1’ har fine, glinsende, krusete blader som egner seg godt til både fersk bruk og frysing.
- ‘Red Russian’ gir vakre, lilla-grønne bladverk og er god til baby leaf og høstbruk.
- Svartkål, ‘Nero di Toscana’ (Brassica oleracea var. palmifolia) er ikke klassisk grønnkål, men nært beslektet og populær i norske kjøkkenhager. Lange, mørke blader med nydelig smak. Litt mindre vintersterk enn de mest krusete typene, men topp til sensommer og høst.
Poenget er å velge minst én pålitelig vintersort og gjerne eksperimentere med en andretype for smak og variasjon.
Høsting og bruk
Du kan begynne å høste når plantene er godt i gang, som regel når bladene er på størrelse med hånden. Plukk alltid de nederste, eldste bladene først og la toppen og de unge midtbladene stå. Slik kan én plante gi avling i mange måneder. Til baby leaf sår du tett og klipper når bladene er 10 til 15 cm, gjerne flere ganger fra samme rad.
Smaken blir markant bedre etter de første frostnettene. Til gryter og supper bruker jeg ofte de tykkeste delene av bladet finhakket og lar nerven koke litt lenger. Til chips og salater velger jeg de mer møre, øvre bladene.
Oppbevar høstede blader i kjøleskap i perforert pose. Til vinterlager er blansjering i 2 til 3 minutter og nedfrysing en sikker metode. Tørking fungerer også fint til grønnkål-krydder.
Dyrking i pallekarm, drivhus og potte
I pallekarm får grønnkål et varmt, ryddig rotmiljø som gir fart på veksten. På buer over karmen legger jeg insektsnett vår og tidlig sommer, og bytter til fiberduk når temperaturene synker for å forlenge sesongen. I små drivhus dyrker jeg gjerne svartkål for ekstra tidlig og mørt bladverk, men jeg lufter godt for å unngå lus og overoppheting.
Grønnkål i stor potte er fullt mulig. Velg minst 20 liter per plante, bruk næringsrik jord, og vann oftere enn i bed. Et lag jorddekke hjelper mot fordamping. Vær obs på at potter kjøles raskt ned på vinteren, så flytt dem inntil en lun vegg og pakk inn potta for bedre overvintring.
Gjødsling som treffer riktig
Grønnkål trenger jevn tilgang på næring for å holde dampen oppe. Jeg blander inn kompost før planting, gir en moderat dose organisk fullgjødsel ved utplanting, og topdresser med kompost-te eller brenneslevann 2 til 3 ganger gjennom sommeren. Det viktigste er jevnhet. Ustabil vanning og lange tørkeperioder kombinert med sterke gjødseldoser kan gi seige blader og stiv vekst. Bedre litt og ofte enn mye og sjelden.
Mine feltprøvde tips
- Dekk tidlig. Hele trikset mot kålskadedyr er å legge nett direkte etter utplanting og holde det tett.
- Rotasjon er ikke til pynt. Ikke plant grønnkål der du hadde kål i fjor. Sikt på minst fire år mellom kålvekster på samme sted.
- Tenk pH og drenering. Litt kalk i sur jord og god drenering gjør underverker for hele kålslekta.
- Plukk jevnlig. Små, jevnlige innhøstinger holder planteveksten i gang og gir den høyeste kvaliteten på bladene.
- Lag to runder. En tidlig runde for sommer og høst, og en seinsådd runde for beste vinterblader.
Feilsøking når noe butter
Hvis bladene blir bleke og plantene stopper opp midt på sommeren, handler det ofte om næring eller vann. Gi en lett, balansert næringsporsjon og vann godt de påfølgende dagene. Blir bladene fulle av små hull, er kålmøll eller kålsommerfugl ofte synderen. Fjern egg og larver, dekk og gi plantene litt tid. Ser du slappe planter med dårlig rotfeste tidlig i sesongen, kan kålflue være årsaken. Legg kålkrage og sjekk at nettet er tett.
Når vinteren kommer og bladene blir slappe etter en skikkelig frostnatt, lar jeg plantene tine opp før jeg høster. Frosne blader bør ikke plukkes rett fra planten. Vent til midt på dagen når sola har gjort dem sprø igjen.
Oppskrift på en robust grønnkålplan for norske forhold
Start med et solrikt bed med rikelig kompost og pH rundt 7. Så inne i april, plant ut i mai med 45 cm avstand, dekk med nett og vann jevnt. Plukk blader hver uke fra midtsommer. Så en ekstra runde i juli for vinterbruk, og gi plantene løv som rottrekk i oktober. Med dette opplegget står du med friske, sprø grønnkålblader fra sensommeren og helt til våren banker på. Det er vanskelig å finne en mer takknemlig grønnsak for norske hager.