Vekster du kan dyrke på vinteren

Vinteren i Norge trenger ikke være hvilepause fra dyrking. Med riktige sorter, litt lys og gjennomtenkt plassering kan du høste både sprøtt bladgrønt, urter og spiselige skudd mens snøen ligger ute. Lys er flaskehalsen i norsk vinter, så planleggingen starter med hvor plantene skal stå og hvordan du gir dem nok timer med lys uten at de blir lange og slengete. Her får du en strukturert guide til vinterdyrking ute i kaldbenk og drivhus, og inne på kjøkkenbenken, i vinduskarmen eller under plantelys.

Strategier for vinterdyrking

Det finnes grovt tre tilnærminger til å dyrke på vinteren.

  1. Innendørs dyrking. Vinduskarm, kjøkkenbenk, hyller med plantelys eller et lite minidrivhus. Passer for mikrogrønt, spirer, baby leaf og urter som trives kjølig.
  2. Beskyttet utedyrking. Kaldbenk, drivhus eller en enkel plasttunnel over bed. Med dobbel fiberduk og eventuelt bobleplast kan en rekke kuldetålende grønnsaker høstes gjennom store deler av vinteren i milde perioder.
  3. Forcing, å drive frem inne. Rotknoller, løk og stauder som settes kjølig og så flyttes lunt for å gi bladverk eller blomster. Dette er klassisk med prydløk, men fungerer også med enkelte kjøkkenvekster og urter.

Kuldetålende grønnsaker som kan stå ute

Mye handler om hva som tåler frost og gjerne blir søtere etter et par kuldegrader.

Grønnkål, Brassica oleracea var. sabellica

Grønnkål er selve arbeidsjernet i vinterhagen. Bladene kan plukkes etter behov gjennom vinteren. Blir de stive i streng kulde, lar du dem tine før innhøsting. Med fiberduk i drivhus gir planten jevne, sprø blader lenge.

Rosenkål, Brassica oleracea var. gemmifera

Knoppene blir bedre på smak etter frost. Plukk nedenfra og opp. Ved streng kulde kan stengene flettes lett sammen og få et ekstra lag fiberduk.

Purre, Allium porrum

Vinterpurre er robust. Står fint i bedet og graves opp ved behov. Et lag løv, halm eller gressklipp rundt røttene hindrer fastfrysing og gjør høstingen enklere.

Jordskokk, Helianthus tuberosus

Knollene ligger klare under bakken. Spav dem opp i mildværsperioder. De tåler fint å bli stående og gir fersk, nøtteaktig smak når lite annet er tilgjengelig.

Pastinakk, Pastinaca sativa

Pastinakk blir søtere etter frost. Markér raden på høsten, så finner du den igjen når snøen kommer. Et tykt mulchinglag gjør underverker.

Vintersalat, Valerianella locusta

Også kalt vårsalat eller feldsalat. Trives i lave temperaturer, vokser sakte men stabilt. Perfekt i kaldbenk med dobbel duk.

Vinterportulakk, Claytonia perfoliata

Sprø, milde blader som tåler kulde godt. Kompakt vekst som fyller tomme flekker i kaldbenk.

Spinat, Spinacia oleracea

Sådd sensommer eller tidlig høst kan spinat stå gjennom vinteren og skyte i gang i februar. Plukk enkeltblad for cut-and-come-again.

Asiatiske salater, Brassica rapa-gruppen

Mizuna og beslektede typer tåler kulde bedre enn vanlig plukksalat. De kan trenge et ekstra lag duk ved sprengkulde, men gir mye bladverk i milde uker.

Tips i praksis: I drivhus eller kaldbenk fungerer lag på lag-metoden. Start med jord og planter, legg en lett fiberduk over bedet, og ha i tillegg en løs plastduk eller bobleplast nær taket. Luft korte økter på plussgrader for å unngå mugg og kondens som gir råte.

Innendørs: microgreens, spirer, baby leaf og urter

Når dagslyset er svakt, er kortreist grønt på kjøkkenbenken takknemlig. Det er plassbesparende, raskt og næringsrikt.

Erteskudd, Pisum sativum

Legges tett i brett, spirer fort og gir milde, sprø topper. Klipp og spis, la rota stå, så får du en omgang til.

Reddik-microgreens, Raphanus sativus

Peprete, fargerike spirer på 7 til 10 dager. Trives kjølig og er en av de enkleste å lykkes med.

Solsikkeskudd, Helianthus annuus

Kjøttfulle skudd med nøttepreg. Bløtlegg frø et døgn, så tynt, dekk lett og hold jevnt fuktig.

Sennepskudd, Sinapis alba og Brassica juncea

Gir et lite spark til salater og smørbrød. Vokser raskt og tåler kjølige kjøkken.

Koriander, Coriandrum sativum

Koriander liker faktisk kjøligere temperaturer. Så tett for baby leaf og klipp høyt for å få gjenvekst.

Persille, Petroselinum crispum

Spirer tregt, men gir stabil tilgang på aromatiske blader under plantelys. Klipp jevnlig for buskete vekst.

Timian, Thymus vulgaris og mynte, Mentha spicata

Tørste ikke. Plasser kjølig og lyst, gjerne tett på vinduet. Mynte kan drives i potter innendørs fra rotbiter tatt på høsten.

Bladbete, Beta vulgaris var. cicla

Gir store, milde blader inne under lys. Høst som cut-and-come-again når bladene er håndstore.

Hygiene er kritisk for spirer og mikrogrønt. Bruk rene brett, skyll godt, la overflaten tørke mellom runder og hold jevn fukt. For vått medium gir raskt mugg.

Prydvekster det er gøy å drive frem inne

Selv om fokus ofte er matnyttig grønt, gjør et lite innslag av blomster mye for vinterhumøret.

Svibel, Hyacinthus orientalis

Kjølig og lyst gir kompakte planter. Sett løkene i glass eller potte med lite jord, vann forsiktig og flytt litt varmere når knoppen viser farge.

Ridderstjerne, Hippeastrum hybridum

Plant løken halvveis over jordoverflaten. Lyst og lunt gir kraftige stengler. Vann sparsomt til knoppen strekker seg, deretter jevnt.

Påskelilje, Narcissus pseudonarcissus og tulipan, Tulipa gesneriana

Forhåndskjølte løk kan drives opp i januar og februar. Sett kjølig først, flytt til stuevarme når knoppene våkner.

Lys, temperatur, jord og vanning om vinteren

Lys: Norsk vinterlys er for svakt for de fleste spiselige vekster uten ekstra hjelp. Med plantelys sikter du mot 12 til 16 timer per døgn for mikrogrønt og baby leaf. Hold lampene nær planten, gjerne 15 til 30 centimeter over toppen. Se etter kompakt vekst og kort internodiestrekning som tegn på riktig intensitet.

Temperatur: Bladgrønt trives best kjølig. 12 til 18 grader gir tett vekst og god smak. For varme rom gir lange, slappe planter og bitterhet. Drivhusplanter klarer seg gjennom korte kuldeperioder så lenge rotsystemet er isolert og bladverket skjermes for vind.

Jord og næring: Til spiring bruker du en lett og luftig såjord. Mikrogrønt trenger lite næring siden de høstes tidlig. Baby leaf og urter som står lenge får en svak næringsvannblanding annenhver uke når de har dannet første ekte blad.

Vanning: Hold jevnt fuktig, aldri klissvått. Overvanning er vinterens klassiker. Bruk sprayflaske til spirer og mikrogrønt de første dagene. Potteplanter får vann når det øverste jordlaget tørker lett. I kaldbenk vanner du sjelden, og helst på formiddagen i milde perioder.

Slik bygger du en enkel kaldbenk for vinteren

En kaldbenk er et lavt bed med lokk som samler varme og skjermer for vind.

  1. Ramme. Bruk treverk, pallekarm eller murstein. En svak skråning mot sør gir mer lys.
  2. Lokk. Et gammelt vindu eller klar plast på ramme. Legg en tynn list så kondens kan renne av.
  3. Isolasjon. Et lag løv, halm eller strimlet papp rundt innsiden. Ved sprengkulde legger du en fiberduk over plantene under lokket.
  4. Termometer. Et enkelt min-maks-termometer viser hvor ekstremt det faktisk blir, og når du må lufte.

Plant ut høstsådde småplanter i september til oktober for vinterhøsting. Får du ikke sådd på høsten, kan du i milde kystområder forsøke en tett vintersåing av vintersalat og spinat i januar og la frøene vente på naturlig temperaturøkning.

Innendørs oppsett som fungerer

Et lite og ryddig system gjør at vinterdyrkingen går av seg selv.

  • Hyllesystem med justerbare hyller. Fest ett plantelys per hylle. En enkel timer setter lyset på 14 timer.
  • Vannbrett under alle brett og potter. Det reduserer søl og gir mulighet for underskålsvanning.
  • Label alt. Skriv dato og sort, særlig for spirer og mikrogrønt der omløpet er kort.
  • Luftsirkulasjon. En liten, rolig vifte på lav hastighet begrenser mugg og gir sterkere planter.

Ukeplan for kontinuerlig høsting

  • Uke 1. Så to brett mikrogrønt, for eksempel reddik og solsikke. Sett en kasse erteskudd. Start en potte koriander for baby leaf.
  • Uke 2. Høst første reddikskudd. Så nye brett, kanskje sennep og en ny runde erteskudd. Klipp koriander forsiktig.
  • Uke 3. Rotér brettene. Høst solsikke, sett ny omgang reddik. Fyll på med bladbete eller persille i potte.
  • Uke 4. Evaluer lysavstand, rydd opp gamle røtter og så nytt. Med denne rytmen får du ferskt grønt hver uke hele vinteren.

Ute følger du været. Plukk grønnkål i milde perioder. Åpne kaldbenken for lufting når det er et par varmegrader, lukk ved minus. Etter snøfall bør lokket børstes rent for lysinnslipp.

Feilsøking i vinterdyrking

Langstrakte planter: For lite lys eller for høy temperatur. Senk lyset nærmere eller flytt plantene til kjøligere rom.

Bitter smak i bladgrønt: Ofte resultat av varme og stress. Senk temperaturen, vann jevnt og høst bladene yngre.

Mugg på spirer og microgreens: For mye fukt og dårlig lufting. Vann mindre, gi forsiktig luftflyt og desinfiser brett mellom hver runde.

Treg spiring av persille: Persille er notorisk treg. Bløtlegg frø i lunkent vann i 12 timer, og vær tålmodig. Hold jevn, lett fukt og ikke gi opp før det har gått tre uker.

Råte i kaldbenk: Kondens som drypper på bladene i kulde. Legg fiberduk som et indre telt og luft i korte økter på plussgrader.

Smarte sorter for norske forhold

  • Grønnkål, Brassica oleracea var. sabellica. Velg robuste sorter med krusete blader for bedre tålighet.
  • Vintersalat, Valerianella locusta. Små rosetter som gir mild smak i kulde.
  • Vinterportulakk, Claytonia perfoliata. Fyller rom mellom større planter.
  • Spinat, Spinacia oleracea. Sås tett for tidlig vårsprett, kan plukkes hele vinteren i milde perioder.
  • Mizuna og andre Asiasalater, Brassica rapa-gruppen. Raskt bladverk, mild sennepssmak.
  • Erteskudd, Pisum sativum. Tyggemotstand og sødme på en uke eller to.
  • Reddik- og solsikkeskudd, Raphanus sativus, Helianthus annuus. Sikre valg for jevn produksjon inne.
  • Koriander og persille, Coriandrum sativum, Petroselinum crispum. Urter som tåler kjøligere vinduskarm bedre enn varmekjære arter.

Nøkkelgrep som gir mest igjen

  • Gi lys nok heller enn mer gjødsel. Vinterens vekst begrenses først av lys, ikke næring.
  • Hold det kjølig. Et rom på 14 til 16 grader gir sprø blader og kompakte planter.
  • Vann forsiktig. Kjenn etter i jorda. Vann sjeldnere enn du tror, men grundig når du vanner.
  • Suksessiv såing. Små mengder ofte er bedre enn store sjeldne. Det gir jevn tilgang og mindre svinn.
  • Doble lag i kaldbenk. Fiberduk nær plantene og et tett lokk øverst gjør stor forskjell på de kaldeste dagene.

Med disse prinsippene blir vinteren en aktiv dyrkesesong. Små mengder grønt gir stor glede, og det er overraskende hvor mye en liten hylle med lys eller en enkel kaldbenk kan levere når du først kommer i gang. Det viktigste er rytme og enkelhet, og å la plantene få gjøre jobben sin i ro og fred mens du høster litt og litt gjennom de mørke månedene.