Å ta stiklinger av stauder er en fantastisk måte å formere hageplantene dine på – helt gratis. Mange av staudene vi elsker mest i hagen, som hosta, hageiris og storkenebb, lar seg enkelt formere med stiklinger. Du får nye planter som er genetisk identiske med morplanten, og du får gleden av å se dem vokse opp fra små stiklinger til kraftige blomstrende planter. I tillegg er det en bærekraftig og økonomisk måte å fylle hagen med farger og variasjon på.
Hva er en staude?
Stauder er flerårige planter som kommer igjen år etter år. De visner som regel ned om vinteren, men overlever i rotsystemet og skyter nye skudd når våren kommer. Det finnes stauder for sol, skygge, tørr jord og våt jord – og det store utvalget gjør dem til et naturlig valg i norske hager. Eksempler på vanlige stauder er storkenebb (Geranium), ridderspore (Delphinium), solhatt (Echinacea) og astilbe (Astilbe).
Hvorfor ta stiklinger?
Det er flere grunner til å ta stiklinger av stauder:
- Du kan lage mange nye planter uten å kjøpe frø eller planter.
- Du beholder alle egenskapene til morplanten – perfekt om du har en spesiell fargevariant eller en ekstra hardfør sort.
- Du kan bytte stiklinger med venner og familie.
- Det er enkelt, og det gir en sterkere tilknytning til plantene når du vet at du har formert dem selv.
Når på året bør du ta stiklinger?
Den beste tiden å ta stiklinger av stauder er på våren eller tidlig sommer, når planten er i aktiv vekst. Da har den mest energi, og stiklingen vil lettere sette røtter. Du kan også ta stiklinger tidlig på høsten, men det krever litt mer oppfølging og beskyttelse mot kulde.
Ulike typer stiklinger
Det finnes flere metoder å ta stiklinger på, og hva som fungerer best avhenger av hvilken type staude du har. De vanligste metodene er:
- Toppskuddstiklinger: Tas fra unge, friske skudd på toppen av planten. Dette er en vanlig metode for f.eks. storkenebb og salvie.
- Rotskuddstiklinger: Brukes når planten sender opp nye skudd fra rota, slik som for eksempel ridderspore.
- Rotstiklinger: Her bruker du biter av roten til å lage nye planter. Dette fungerer godt på f.eks. valmue (Papaver) og solhatt.
Jeg bruker mest toppskuddstiklinger, siden de er enklest å håndtere og gir raskest resultater.
Slik tar du toppskuddstiklinger
Dette er en trygg og effektiv metode som fungerer for mange stauder:
- Finn en sunn morplante: Velg en kraftig plante uten sykdom eller skadedyr.
- Klipp en stikling: Bruk en skarp, ren saks eller kniv. Klipp av et skudd på 8–10 cm med minst ett bladpar og et toppskudd. Klipp rett under et bladfeste, for der er det størst konsentrasjon av veksthormoner.
- Fjern de nederste bladene: La bare det øverste bladparet sitte igjen. Dette reduserer fordampingen og gjør det lettere for stiklingen å fokusere på rotutvikling.
- Dypp i rothormon (valgfritt): Rothormon kan øke sjansen for raskere rotvekst, men det er ikke nødvendig. Mange stauder klarer seg helt fint uten.
- Plant i fuktig jord: Bruk en lett og porøs jord, gjerne såjord eller en blanding av torv og perlite. Sett stiklingen forsiktig ned i jorda og trykk til rundt den.
- Dekk med plast eller sett i minidrivhus: Dette holder på fuktigheten. Jeg bruker ofte en gjennomsiktig plastpose over potta, støttet opp med pinner så den ikke rører bladene.
- Plasser lyst, men ikke i direkte sol: Et østvendt vindu er ideelt. Temperaturen bør ligge mellom 18 og 22 grader.
- Vent og hold jorda jevnt fuktig: Etter 2–4 uker begynner de fleste stiklinger å danne røtter.
Hvordan vet du at stiklingen har slått rot?
Et godt tegn på at stiklingen har utviklet røtter, er når du ser ny vekst i toppen. Du kan også kjenne forsiktig etter om stiklingen sitter fast i jorda når du drar lett i den. Motstå fristelsen til å sjekke for tidlig – røttene er skjøre og kan lett bli skadet.
Når stiklingen har fått et godt rotsystem, kan du potte den opp i vanlig blomsterjord og begynne å herde den gradvis for utplanting i hagen.
Gode stauder for stiklingsformering
Ikke alle stauder egner seg like godt for stiklingsformering, men her er noen som pleier å lykkes godt:
- Storkenebb (Geranium) – lett å få til og vokser raskt.
- Hagefloks (Phlox paniculata) – setter røtter raskt med toppskudd.
- Ridderspore (Delphinium) – rotskudd eller toppskudd fungerer godt.
- Salvie (Salvia nemorosa) – både stiklinger og deling fungerer.
- Solhatt (Echinacea) – best med rotstiklinger.
Jeg har selv hatt god erfaring med storkenebb og salvie – begge vokser i rekordfart og er utrolig takknemlige planter i staudebedet.
Mine beste tips for suksess
Etter mange års prøving og feiling har jeg noen tips jeg alltid følger:
- Bruk alltid ren saks og rene potter. Dette reduserer faren for sopp og råte.
- Ikke sett stiklingene i for våt jord. Fuktig, men ikke klissvåt jord er nøkkelen.
- Tålmodighet er viktig. Ikke alle stiklinger roter seg med en gang, men gi dem tid og riktig stell, så kommer de som regel.
Å ta stiklinger av stauder er en glede som gir deg både flere planter og mer kunnskap om hvordan plantene fungerer. Og det er lite som slår følelsen av å se en liten stikling du selv har tatt, blomstre for første gang i staudebedet.
Neste gang du beskjærer staudene dine – prøv å ta noen stiklinger. Det kan fort bli starten på et lite planteeventyr.