Potet (Solanum tuberosum) er nøysom, men belønner deg rikelig når den får riktig næring til rett tid. Mange gir enten for lite eller for mye, og ender med små knoller eller mye ris og lite mat under jord. Her får du en praktisk og grundig veiledning som fungerer i norske forhold, fra kyst til innland, med både organiske og mineralske alternativer. Jeg deler også erfaringer fra egen kjøkkenhage der målet er jevn vekst, god smak og frisk potet gjennom hele sesongen.
Hva trenger poteter egentlig
Poteter trenger først og fremst nitrogen, fosfor og kalium. I tillegg har de nytte av kalsium, magnesium og små mengder mikronæringsstoff som bor og sink, spesielt på lett sandjord.
- Nitrogen (N) driver bladverk og tidlig vekst. For mye gir frodig ris, sein knolldanning og høyere risiko for tørråte. Hold igjen etter at plantene har lukket raden.
- Fosfor (P) trengs tidlig for rotutvikling og knollsetting. Viktigst rundt planting.
- Kalium (K) er nøkkelen til knollkvalitet, smak og lagring. Potet liker kaliumsulfat bedre enn kaliumklorid. Velg gjødsel med K fra sulfat, ikke klorid, for best kvalitet.
- Magnesium (Mg) støtter fotosyntesen. Mangler sees ofte på sandjord i tørre somre.
- Kalsium (Ca) styrker celleveggene og hjelper jevn kvalitet.
- Bor (B) kan være nyttig i små doser på lett jord. Bruk med varsomhet.
Jord og pH for potet
Potet trives i moldrik, luftig jord med pH 5,5 til 6,0. Unngå å kalke rett før poteter hvis du har hatt problemer med skurv. Høy pH og fersk husdyrgjødsel kan forverre skurv. Kalk heller i for- eller etterkultur, ikke i potetåret.
Egen erfaring: Etter et år der jeg kalket våren før potet, økte skurven markant. Jeg flyttet kalking til året før kålvekster og lot potetbedet stå i fred. Skurven roet seg ned igjen.
Velg gjødseltype: organisk, mineral eller en kombinasjon
Begge deler fungerer. Riktig bruk er viktigere enn kategorien.
Organisk gjødsel
- Kompost gir jordliv og struktur. Bruk 2 til 3 kg per m² om høsten eller tidlig vår, blandet lett inn i det øverste jordlaget.
- Velbrutt kugjødselkompost i et tynt lag 0,5 til 1 kg per m² ved bedforberedelse. Unngå fersk gjødsel samme vår.
- Pelletert hønsegjødsel er praktisk. Dosér 0,5 til 0,8 liter per 10 m² før planting. Ved behov kan du toppe med 0,2 til 0,3 liter per 10 m² når du hypper første gang.
Mineralsk gjødsel
Velg en balansert NPK med moderat nitrogen, godt med kalium fra sulfat og gjerne litt magnesium og svovel. Til kjøkkenhager fungerer det å gi 5 til 7 kg per 100 m² av en slik fullgjødsel i bedforberedelsen. Det gir omtrent 6 til 8 gram nitrogen per m², som er passende for de fleste sorter i vanlig hagejord.
Viktig: Legg aldri gjødsel i direkte kontakt med settepotetene. Hold 5 til 7 cm avstand for å unngå sviskader.
Når og hvor mye: en enkel kalender for norske forhold
Før planting
- Vend inn kompost og eventuelt litt pelletert organisk gjødsel. Rake jevnt.
- Strø mineral NPK i anbefalt mengde og bland det lett inn i de øverste 5 til 8 cm av jorden.
- Settepoteter legges i 8 til 10 cm dybde. Vann godt hvis jorden er tørr.
Når riset er 10 til 15 cm og du hypper første gang
- Se på fargen. Er riset lyst, kan du gi en svak toppdressing.
- Organisk: 0,1 til 0,2 liter pelletert hønsegjødsel per 10 m², spredt jevnt før hypping.
- Mineral: 1 til 2 kg per 100 m² av en nitrogenfattig, kaliumrik blanding. Arbeid det inn når du hypper slik at næringen havner i fuktig jord.
Midt i sesongen
- Når radene lukker seg, skal hoveddelen av nitrogentilførselen være gjort. Nå handler det om jevn fukt og kaliumtilgang. Unngå tunge nitrogen-gaver etter dette stadiet. For mye N sent gir vassne knoller og sein modning.
Slutten av sesongen
- Stopp all gjødsling 4 til 6 uker før du planlegger å ta opp potetene. Sen næring drar modningen ut og kan gi dårligere lagring.
Vanning og gjødsling henger sammen
Potet liker jevn fuktighet. Gjødsling uten vann gir liten effekt, mens mye vann rett etter ei stor gjødselgave kan gi næringstap og vekstsjokk. Ved tørt vær vanner jeg alltid dagen etter svak toppdressing, ikke samme dag. Det gir roligere opptak.
Slik gjør du det i praksis
- Planlegg bedet i god tid. Legg kompost om høsten eller tidlig vår.
- Mål opp arealet. Regn ut mengde gjødsel per m² for å unngå overdosering. Litt for lite er ofte bedre enn litt for mye på potet.
- Grunngjødsle jevnt. Rake lett inn. Hold gjødsel unna selve setteren.
- Sett potetene og vann ved behov.
- Første hypping når plantene er 10 til 15 cm. Her kan du gi en lett toppdressing om plantene virker lyse.
- Andre hypping når riset nærmer seg 25 til 30 cm. Ingen ekstra nitrogen hvis plantene er frodige. Prioriter vanning.
- Ro ned. Ingen næring mot slutten. La riset modne av.
Egen erfaring: I varme somrer med ujevn nedbør har en svak dose magnesiumsulfat hjulpet. Jeg løser opp 10 til 15 gram per m² i vannkanne og vanner langs raden ved første hypping. Det har gitt jevnere bladfarge og færre gule felter på sandholdig jord.
Organisk flytende tilskudd
Milde, flytende tilskudd som neslevann kan brukes tidlig for å sette fart på riset, men hold dosen lav. Ett vanningstrekk med svak løsning er nok i etableringsfasen. Ikke bruk sterke nitrogenkurer etter at plantene har lukket raden.
Poteter i bøtte, sekk eller pallekarm
Dyrker du i beholdere, er langtidsvirkende fullgjødsel veldig praktisk.
- Bland inn 3 til 4 gram N per 10 liter jord ved start, gjerne via et langtidsvirkende produkt.
- Etter 5 til 6 uker kan du gi en svak flytende gjødsel ved vanning annenhver uke hvis plantene virker matte.
- Prioriter god drenering og jevn fukt. Overgjødsling i potter gir raskt bladrik vekst og små knoller.
Tips: En sekk på 40 til 50 liter per plante gir ofte bedre resultat enn å presse to eller tre planter i samme beholder. Mindre konkurranse, jevnere næringsopptak.
Vanlige feil jeg ser igjen og igjen
- For mye nitrogen etter midtsommer. Resultat: mye ris, sein modning, vassne knoller og mer tørråtepress.
- Kalium fra klorid. Poteter svarer bedre på kaliumsulfat. Les varedeklarasjonen.
- Gjødsel i kontakt med setteren. Gir sviskader. Hold avstand.
- Kalking samme vår som potet. Øker risikoen for skurv. Kalking flyttes til annet år i vekstskiftet.
- Ujevn fukt rundt gjødseløkter. Vanning styrer effekten. Jevn rytme slår brå dusjer.
Tegn på mangel og raske tiltak
- Lyst, gulgrønt ris tidlig: Mangel på nitrogen. Løsning: svak toppdressing ved første hypping og god vanning.
- Mørke blad med lysere årer, særlig på sandjord: Kan tyde på magnesium-mangel. Løsning: lett tilførsel med magnesiumsulfat.
- Svake skudd og liten rotmasse i startfasen: Fosfor-behov. Sørg for at P var med i grunngjødslingen, og at jorden var varm nok ved setting.
- Oppsprekkede eller ujevne knoller: Ofte ujevn vanning, ikke direkte gjødselfeil, men kaliumbalanse hjelper på jevnheten.
Slik tilpasser du etter sort og jord
Tidlige sorter trenger ofte mindre totalnitrogen enn sene matpoteter. På moldrik leirjord holder jorden bedre på næring, så jeg reduserer normalt både grunn- og toppdoser litt. På lett sandjord sprer jeg samme mengde i to svake omganger i stedet for én større, for å redusere utvasking.
Egen erfaring: I en tørr sommer på sandjord ga to små toppinger på 1 kg per 100 m² mineralsk fullgjødsel med høyt kalium ved første og andre hypping, sammen med jevn vanning, bedre størrelse og smak enn én enkel større dose.
Hygienedetaljene som avgjør
Gjødsling kan aldri kompensere for dårlig hygiene. Fjern potetris fra forrige år, roter vekstene og hold bedet rent for potetugress. God luft i riset gjennom riktig avstand og hypping gjør at næringen omsettes bedre og at plantene tørker raskere opp etter regn.
Kort huskeliste til slutt
- Mål opp arealet og dosér nøyaktig. Små avvik betyr mye for potet.
- Bruk kaliumsulfat i stedet for kaliumklorid.
- Ikke gjødsle sent i sesongen.
- Hold gjødsel unna setteren og gi jevn fukt etterpå.
- Ikke kalk samme vår som potet hvis du har skurv i jorda.
Når du treffer rytmen mellom næring og vann, kvitter poteten deg med faste, smakfulle knoller som lagrer godt. Det er lite hokus pokus, bare bevisst timing og rolige doser. Det er der magien i potetåkeren bor.