Når sommeren kommer og hagen begynner å spire for fullt, dukker også en av de mest plagsomme hagegjestene opp: sneglen. Spesielt brunsneglen (Arion vulgaris) er beryktet for å ødelegge grønnsaker, prydplanter og blomsterbed. Den kan spise store mengder bladverk i løpet av natten, og det kan være både frustrerende og kostbart for hageeiere.
Men det finnes gode metoder for å beskytte plantene dine, og jo tidligere du setter inn tiltak, desto enklere er det å holde bestanden under kontroll. Her får du grundige råd og egne erfaringer om hvordan du effektivt kan beskytte hagen din mot snegler.
Kjenn fienden din: hvilke snegler gjør skade?
Det finnes mange forskjellige snegler i norsk natur, og ikke alle er skadelige. Brunsneglen er den mest aggressive, og den formerer seg raskt. Den er lett å kjenne igjen: den er brunrød, ofte slimete, og den blir som regel mellom 7 og 15 cm lang. Svartskogsneglen (Arion ater) er en naturlig art i Norge, og den er mindre problematisk – selv om den også kan forsyne seg av planter ved stort press.
De små boakjølsneglene og nettkjølsneglene, som er mer grå i fargen og ofte finnes i fuktig jord, gjør lite skade på levende planter og er en naturlig del av økosystemet. Det er altså viktig å vite hvilke snegler du skal bekjempe, og hvilke som bør få være i fred.
Forebygging – det viktigste steget
En sunn og godt planlagt hage er det beste forsvaret. Jeg har lært at det å tenke forebygging er mye mer effektivt enn å måtte kjempe mot en invasjon midt i juli. Her er det som fungerer:
1. Unngå fuktige skjulesteder
Snegler trives der det er fuktig, skyggefullt og gjemt. Jeg pleier å:
- Fjerne løv, kvister og gammelt plantemateriale tidlig på våren.
- Unngå tett beplantning der sneglene kan gjemme seg.
- Holde plenen kort og rake jevnlig langs bedkanter.
2. Vanning på morgenen
Vanner du på kvelden, legger du til rette for en fuktig natt for sneglene. Vanner du om morgenen, rekker solen å tørke opp jorda innen kvelden kommer. Dette er et av de enkleste grepene jeg har gjort, og det hjelper overraskende mye.
3. Kantbeskyttelse og barrierer
En lav sneglekant av kobbertape rundt plantekasser eller krukker hindrer sneglene i å krype opp. Kobber gir en ubehagelig reaksjon for sneglene, og de unngår det. For større bed kan man bruke en sneglekant av metall med bøyd topp – det fungerer godt, særlig på kjøkkenhagen.
Fysiske tiltak og fangst
Når sneglene først har begynt å komme, er det viktig å handle raskt.
1. Plukk for hånd
Den mest miljøvennlige og effektive metoden er fortsatt manuell plukking. Jeg gjør dette gjerne tidlig om morgenen eller etter regn. Ha en bøtte med lokk og saltvann klar – da slipper du å håndtere dem flere ganger. Mange sneglejegere har dette som fast rutine.
2. Ølfeller
Ølfeller kan være effektive, men de tiltrekker også snegler fra et større område. Jeg bruker dem derfor bare på steder der jeg vet det er mange snegler allerede, og aldri rett ved de mest verdifulle plantene. Grav ned en plastboks i bakken slik at kanten er i nivå med jorda, og fyll med billig øl. Snegler tiltrekkes av lukten og drukner.
3. Kaffebønner og korn
Noen har hatt hell med å bruke kaffegrut, korn eller havregryn som tørker ut sneglene. Personlig synes jeg dette fungerer best i kombinasjon med andre metoder, men det er verdt et forsøk – spesielt rundt enkeltplanter.
Bruk av nematoder
Et mer biologisk tiltak er bruk av nematoder (Phasmarhabditis hermaphrodita). Dette er mikroskopiske rundormer som infiserer og dreper sneglene innen få dager. De finnes i hagebutikker og blandes ut med vann som vannes over jorda. Effekten er best tidlig på sesongen når sneglene fortsatt er små.
Jeg har brukt nematoder i min egen hage i flere år og har sett tydelig redusert snegletrykk når de brukes konsekvent. Det er viktig å følge bruksanvisningen nøye og holde jorda fuktig i dagene etter behandlingen.
Hva med Ferramol og andre sneglemidler?
Ferramol (jernfosfat) er et godkjent sneglemiddel i Norge og anses som relativt skånsomt for miljøet. Det virker ved å forstyrre sneglens fordøyelsessystem. Sneglene trekker seg tilbake og dør uten å etterlate slimspor, noe som reduserer faren for å tiltrekke flere.
Jeg bruker Ferramol med måte, og alltid i kombinasjon med andre tiltak. Det bør ikke være eneste strategi, men det er et nyttig verktøy i perioder med stort press.
Unngå metalldehyd eller sterke kjemikalier, da disse kan skade husdyr, pinnsvin og fugler – og har blitt forbudt i mange land på grunn av miljøfare.
Tilrettelegg for naturlige fiender
En av de mest bærekraftige måtene å holde sneglebestanden nede på, er å øke tilstedeværelsen av naturlige fiender. Dette gjør du blant annet ved å:
- La hagen være litt vill – lag en pinnsvinvennlig sone med vedstabler og tett vegetasjon.
- Ikke bruk giftige midler som skader fugler og amfibier.
- Ha vann i hagen for å tiltrekke padder og frosker, som gjerne spiser små snegler.
Jeg har hatt stor glede av å legge til rette for pinnsvin i hagen. De er effektive jegere og en fryd å ha rundt seg. Lag en liten “hule” med løv og kvist, og sørg for at hagen ikke er inngjerdet hele veien.
Planter som snegler helst lar være
Selv om sneglene er glupske, finnes det planter de gjerne unngår. Jeg pleier å bruke disse som beskyttelsesbarrierer eller fylle bedene med dem i sneglerike områder:
- Lavendel (Lavandula angustifolia)
- Storkenebb (Geranium spp.)
- Prydløk (Allium spp.)
- Bregner
- Alunrot (Heuchera)
- Bergknapp (Sedum)
Disse plantene gir i tillegg struktur og farge til hagen. Det gjør dem til fine valg også estetisk sett.
Å holde ut og holde vedlike
Å bekjempe snegler er ikke en engangsjobb. Det krever litt tålmodighet, innsats og systematikk. Men med riktig strategi kan du holde bestanden nede på et nivå der de ikke gjør nevneverdig skade.
Jeg pleier å starte tidlig på våren, og holde en jevn rutine gjennom hele sommeren. Kombiner forebygging, manuell plukking og tiltak som kobberkanter eller nematoder. Legg til rette for naturens egne hjelpere, og velg planter som sneglene ikke elsker. Da blir hagesesongen mye mer fornøyelig – både for deg og plantene dine.