Skyggesiden av hagen trenger ikke være grå. Når lysforholdene blir riktige, jorda er forbedret og plantene er valgt med omhu, kan skyggebed bli de mest stemningsfulle rommene ute. Mange arter er faktisk laget for nordvendte hjørner, under trekroner og langs husvegger. Nøkkelen er å velge riktig plante til riktig sted, og å bygge god jord som holder jevn fukt.
Forstå skygge i norske hager
I Norge er solhøyden lav store deler av året, og nordvendte flater får ofte bare strølys. Tenk derfor på skygge som grader, ikke absolutter. Halvskygge betyr vanligvis tre til fem timer sol eller vandrende lys gjennom dagen, mens helskygge er under tre timer direkte sol. Under tette trær får du i tillegg tørr skygge på grunn av rotsug og tak over hodet, og den krever egne plantevalg.
Et enkelt triks er håndskygge-testen: Hold hånden 30 centimeter over bakken midt på dagen. Skarp og tydelig håndskygge betyr mer lys, diffus og svak skygge betyr mindre. Jo svakere håndskygge, desto større behov for bladplanter og bregner fremfor solelskende blomster.
Jord og forberedelser før planting
Skygge betyr sjelden varme jordsmonn. For at røttene skal trives må jorda være luftig, organisk rik og stabilt fuktig uten å bli våt. Bland inn rikelig med løvkompost, hagekompost eller godt omdannet barkkompost i hele plantefeltet før planting. Jeg legger ofte på 5 til 7 centimeter naturflis eller bladdekke etterpå. Det demper ugress, jevner fukt og gir røttene en sval dyne på varme dager.
Under gamle trær er det lurt å lage romslige plantegroper der du skifter ut den øverste jorda og vanner dypt etter planting. Vann ekstra første sesong, selv for skyggeplanter. I tørr skygge er dryppvanning eller en sildrende slange gull verdt. For surjordsplanter, bruk rhododendronjord eller bland inn grov bark og litt ubehandlet barnålsstrø for å senke pH.
Planter som trives i fuktig skygge
Her kommer de store bladene, de elegante spirene og de stille fargene til sin rett. Bladlilje (Hosta spp.) er arbeidshesten. Den bygger volum, legger seg som bølger langs kantene og finnes i alt fra blågrønt til lime. Jeg planter gjerne hosta i grupper, med 60 til 80 centimeters avstand, og lar dem dytte vekk ugresset. Husk at brunsnegler syns hosta er dessert, så beskytt med jernfosfatkorn ved snøsmelting og etter store regn og plukk for hånd når du kan.
Bregner gir struktur hele sesongen. Strutseving (Matteuccia struthiopteris) blir majestetisk når den får plass, mens skogburkne, ofte kjent som skogsbregne (Athyrium filix-femina), er luftig og lett. Hjortetunge (Asplenium scolopendrium) har blanke, hele blader som gløder i skyggen. Bregner elsker jevn fukt og organisk jord, og de er perfekte sammen med hosta.
Vil du ha blomstring, sett inn spir av astilbe (Astilbe x arendsii, Astilbe chinensis). Den tåler skygge bedre enn mange tror, men lønner seg med fuktig jord. Lungeurt (Pulmonaria officinalis) byr på vårblomstring i blått og rosa, og spraglete blader gir liv resten av sesongen. Kaukasusforglemmegei (Brunnera macrophylla) blomstrer med små, klare blå stjerner og har ofte dekorblader i sølvgrå toner. Skogskjegg (Aruncus dioicus) gir stor effekt i bakre del, mens storkonvall (Polygonatum multiflorum) henger kremhvite klokker i elegante buer.
Julerose (Helleborus x hybridus) er uvurderlig, særlig i kyststrøk og milde hager. Den blomstrer tidlig, gjerne fra sen vinter, og holder stand i halvskygge med jevn fukt. Primula (Primula spp.) fyller ut med duse vårfarger før løvverket på trærne lukker taket.
Planter for tørr skygge under trær og takutspring
Tørr skygge er den vanskelige sonen, men ikke gi opp. Myskmadra (Galium odoratum) lager duftende, friskt grønt teppe som tåler rotsug. Bispelue (Epimedium x rubrum og andre hybrider) er en favoritt, fordi den lever lenge, blomstrer fint på våren og holder bladverket pent også i tørre perioder. Vintergrønn (Vinca minor) takler virkelig lite lys og binder jorda, det samme gjør vinterglans (Pachysandra terminalis). Begge kan bre seg, så plant der du vil ha varig bunndekke.
Bergblom (Bergenia cordifolia) har kraftige blader og rosarøde vårblomster. Den tåler vind, skygge og tørke når den er etablert. Liljekonvall (Convallaria majalis) dekker raskt og dufter nydelig i mai. Hele planten er giftig, også for kjæledyr, så bruk den med omtanke. Eføy (Hedera helix) kan klatre eller dekke bakken i milde strøk, og trives best i le for vintervind.
Har du nordvendt inngang eller gavl med takutspring, prøv også kjempesildre, ofte kalt londonpride (Saxifraga x urbium), som tåler magrere jord, eller skumblomst (Tiarella cordifolia), som lager frodige tuer med skumhvite blomster.
Busker som lyser opp i skyggen
Rhododendron (Rhododendron spp.) er en klassiker i halvskygge til skygge, men krever sur jord og jevn fukt. I H3 til H5 fungerer mange sorter godt, i kaldere strøk velg spesielt herdige typer og le for vind. Skimmia (Skimmia japonica) er kompakt, vintergrønn og trives i skygge. Den setter dekorative bær, men husk at planten er giftig, så ikke plant den der barn eller katt tygger.
Klatrehortensia (Hydrangea anomala subsp. petiolaris) er en gave til skyggefulle vegger og trestammer. Den klatrer selv og blomstrer generøst uten mye sol, men vil ha fuktig, dyp jord. I halvskygge får du også fint utbytte av syrinhortensia (Hydrangea paniculata), særlig i lyse skyggepartier. Mahonia (Mahonia aquifolium) er seig, vintergrønn og blomstrer gult om våren, med mørke bær som fuglene setter pris på. Til hekk i skygge er villrips (Ribes alpinum) en robust arbeidshest, og liguster (Ligustrum vulgare) tåler mye, også beskjedne lysforhold.
Blomstring gjennom sesongen i skyggebedet
Et skyggebed blir best når du komponerer som en årstidssymfoni. Start tidlig: snøklokke (Galanthus nivalis) og hvitveis (Anemone nemorosa) lyser opp før bladverket tetner. Helleborus tar stafettpinnen og følges av lungeurt, primula og storkonvall. Sommeren bæres av hosta, bregner og astilbe, mens kaukasusforglemmegei og alunrot sørger for kontrast i bladverk. På sensommeren er høstanemone (Anemone hupehensis) vakker i halvskygge, og den blomstrer lenge når jorda er dyp og fuktig.
Tenk tekstur, ikke bare farge. Skyggen fremhever bladformer, nerver, glans og matte overflater. Store hostablader mot fjærlette bregner og blank hjortetunge er ren hagemagi.
Krukker og balkong i skygge
Nordvendte verandaer og inngangspartier blir frodige med rett miks. I krukker fungerer alunrot (Heuchera spp.) hele sesongen, med blader i kobber, lime eller purpur. Kombiner den med en bregne, for eksempel hjortetunge, og la eføy henge over kanten. Bladlilje i potte er overraskende takknemlig så lenge den får stor nok krukke og jevn vanning. Skimmia er en klassiker i krukker gjennom vinteren.
Velg store kar med dreneringshull, legg et lag lecakuler og bruk næringsrik, torvfri jord som holder på fukt. Vann oftere i vind og tørke, skygge tørker langsommere men krukker blir fort varme. Et tynt toppdekke av bark holder på fukt og ser ryddig ut.
Slik lykkes du i skyggen
Planlegg med lag. Høyest bakerst, bredbladet i midten, lave bunndekkere i front. Plant tett nok til at jorda skyggelegges etter ett til to år, det sparer vanning og reduserer ugress. Gi en håndfull naturgjødsel eller kompost tidlig vår, og topp opp med bladdekke hver høst. I tørr skygge er dyp vanning sjeldnere bedre enn hyppig skvettvanning. Plant i romslige groper, vann grundig, og dekk jorda.
Sneglene trives der det er fuktig. Jeg jobber forebyggende med rene kanter, håndplukking i skumringen, og jernfosfatkorn når været er mildt og fuktig. Velg også mindre attraktive sorter, som blågrønne hosta og bregner, hvis sneglepresset er høyt.
Lyset kan du lendge litt. Lyse flater, hvite krukker og rene kanter reflekterer mer lys ned i bedet. Et lyst grusdekke eller en kalket trelist mot kanten gjør mer forskjell enn man tror.
Herdighet og valg av sorter
Norge spenner fra H1 til H8, og skygge hjelper faktisk vinterherdigheten en del fordi jorda fryser jevnere og plantene ikke varmes opp i vårsol. Velg sorter som er kjent for å klare din sone, og gi le for vind. Rhododendron, skimmia og klatrehortensia trives ofte best i kystnære og milde strøk. I innlandet og kaldere soner kan du lykkes veldig godt med bregner, hosta, skogskjegg, astilbe, bergblom, bispelue og myskmadra.
En enkel planteplan for et 3 x 1,5 meters skyggebed
Tenk et halvmåneformet bed inntil en nordvendt vegg. I bakkant plasseres tre strutsevinger (Matteuccia struthiopteris), med drøyt en meter mellomrom, som danner høyde og rytme. Foran hver bregne en stor bladlilje (Hosta spp.), to til tre per bregne, gjerne i ulike blågrønne toner for dybde. Mellom hostaene settes tuer av kaukasusforglemmegei (Brunnera macrophylla) i sølvgrå varianter for lys. I fremskanten løper et sammenhengende bånd av bispelue (Epimedium x rubrum) og myskmadra (Galium odoratum), som binder jorda og blomstrer tidlig. Innimellom hostaene plasseres grupper på tre av astilbe (Astilbe x arendsii) for sommerblomstring, og to tuer skogskjegg (Aruncus dioicus) i hjørnene gir volum uten å blokkere sikt. Dette bedet fyller seg på to sesonger, krever lite vedlikehold og tåler skygge og norske somre godt.
Løk og småplanter som bonus
I skyggebed blir vårfølelsen ekstra sterk. Legg snøklokker (Galanthus nivalis), små krokus (Crocus tommasinianus) og russisk blåstjerne (Scilla siberica) i lommer mellom staudene om høsten. Disse rekker å blomstre før løvverket skygger. Under busker kan du også prøve hundetann, også kalt gaukesyrehundetann hos noen forhandlere, men riktig navn er doggetann eller villtulipan er ikke korrekt her, det du vil ha er hundetann (Erythronium spp.), som trives i humusrik halvskygge.
Når bør du plante
I store deler av landet er vår og sensommer best. Vårplanting gir lang etableringstid før vinter. Sensommerplanting i august og tidlig september fungerer fint i fuktig jord, og røttene kommer godt i gang mens temperaturen er moderat. Vann grundig ved planting, og følg opp ved tørke de første ukene.
Fem sikre kombinasjoner du kan kopiere
Bladlilje (Hosta spp.) sammen med hjortetunge (Asplenium scolopendrium) og alunrot (Heuchera spp.) gir kontrast i blad og glans. Bispelue (Epimedium x rubrum) under klatrehortensia (Hydrangea anomala subsp. petiolaris) gir rolig bunndekke og tidlig vårblomstring. Strutseving (Matteuccia struthiopteris) med skogskjegg (Aruncus dioicus) og astilbe (Astilbe x arendsii) fyller store hjørner. Myskmadra (Galium odoratum) med liljekonvall (Convallaria majalis) lager duftende vårteppe i gammel skogjord. Kaukasusforglemmegei (Brunnera macrophylla) sammen med mørkbladet alunrot og blå hosta skaper sølvblå skyggeglød.
Det som ofte stopper folk, er forestillingen om at skygge er en begrensning. I praksis er det motsatt. Skyggen lar deg dyrke ro, tekstur og lang sesong uten at plantene kollapser i tørke. Start med jord, velg planter som vil samme vei, plant tett, og hold fukt og mulch på plass. Da blir skyggestedet en av hagens mest innbydende plasser, uansett om det ligger under bjørka, langs nordveggen eller i skyggen av nabohuset. Riktig plante, riktig sted, og jevn fukt. Resten ordner seg.