Det som ofte kalles plantesjokk er egentlig en stressreaksjon når røtter, lys og fuktighet endres på én gang. Målet ved ompotting er enkelt: minimere overraskelser for planten. Med noen enkle grep går ompottingen smertefritt og du får en plantestart som oser av ro.
Når bør du potte om
Ompotting handler mer om signaler enn datoer. Jeg ser etter tre ting: røtter som stikker ut av dreneringshullet, jord som tørker uvanlig fort, eller vann som blir stående uten å trekke ned fordi jorden har kollapset. For norske forhold er tidlig vår til tidlig sommer ofte best, siden vekstlyset øker og planten heles raskere. Midt på vinteren med lite dagslys lar jeg helst være, med mindre det er rotproblemer, skadedyr eller jord som lukter surt.
Nyinnkjøpte planter får gjerne stå i ro i noen uker før jeg gjør noe. Den lille akklimatiseringen reduserer stress. Unntaket er hvis jorden er tydelig dårlig drenert eller full av mygglarver. Da potter jeg om med én gang.
Velg alltid bare én pottestørrelse opp. I praksis betyr det 2 til 4 centimeter større diameter. For stor potte gir våt jord som røttene ikke klarer å bruke, og det er en klassiker bak råte og sjokk.
Forberedelser som forebygger sjokk
God forberedelse er halve jobben.
- Velg potte med dreneringshull. Leirpotter tørker raskere enn plast, noe som er fint for planter som liker å stå luftig.
- Bland jord som passer plantetypen. Jeg bruker en luftig basis: ca. 50 prosent plantejord, 25 prosent perlite, 15 prosent orkidébark og 10 prosent grov sand eller små lecakuler i selve blandingen. Luftige partikler er nøkkelen til stabile røtter og mindre sjokk.
- Fukt jorden lett på forhånd, den skal være lett smuldrete, ikke våt.
- Vann planten dagen før ompotting slik at rotklumpen er smidig, men ikke dryppende.
- Ha saks eller kniv som er desinfisert. Jeg bruker høyprosent sprit eller kokende vann og lar verktøyet tørke.
Slik potter du om uten sjokk
- Ta forsiktig av ytterkrukken. Klem eller rull plastpotten litt for å løsne rotklumpen. Løsne planten uten å dra i stilkene.
- Lirk vekk løs, nedbrutt jord med fingrene. Ikke vask røttene helt nakne med mindre du må. Behold en del av den gamle jorden for å beholde kjent mikrobiologi rundt røttene.
- Undersøk røttene. Friske røtter er faste og lyse. Klipp bort brune, bløte røtter gradvis. Jeg fjerner heller litt og repotter på nytt senere enn å bli for brutal på én gang.
- Riv forsiktig opp tette rotspiraler. Små klyp, ikke hard kam. Målet er å få røttene til å søke utover i ny jord.
- Legg et tynt lag jord i bunnen av den nye potten. Sett planten slik at rotklumpens topp havner på samme høyde som før. Ikke begrav stammen dypere.
- Fyll rundt med jord i omganger. Løft planten litt og rist potten lett så jorden legger seg uten luftlommer. Ikke pakk for hardt.
- Vann grundig til overskuddsvann renner ut. Jeg venter et par minutter og vanner en runde til, så henger alt sammen. Tøm bort overskuddsvann.
- Sett planten lyst, men uten stekende sol de første ukene. Unngå trekk og temperaturhopp.
Etterstell de første ukene
De neste 10 til 20 dagene er avgjørende. Jeg behandler planten litt som en nykomling.
- Lys: lyst sted uten direkte solstråler midt på dagen. Vinduskarm i øst eller litt inn i rommet ved sørvendt vindu er fint.
- Vanning: kjenn 2 til 3 centimeter ned i jorden. Vann først når det kjennes tørt der, ikke etter kalender. Ikke gjødsle de første 3 til 4 ukene.
- Luftfuktighet: jevne forhold er bedre enn tåke. Vanlig norsk stuemiljø går fint, men unngå uttørkende panelovn rett ved. Et brett med lecakuler og vann under ytterpotten kan hjelpe.
- Temperatur: stabilt 18 til 23 grader. Unngå kald trekk fra vindu eller verandadør.
- Stillhet: flytt minst mulig på planten. Den trenger å «kartlegge» sine nye forhold.
Hvis bladene henger litt de første dagene, holder jeg hodet kaldt. Blir hengingen verre og jorden kjennes våt, lar jeg den tørke lenger før neste vanning. Kjennes jorden knusktørr kort tid etter vanning, gir jeg en sakte, grundig vanning og sjekker at jorden faktisk fuktes hele veien ned.
Vanlige feil som gir sjokk
- For stor potte med mye våt jord rundt røttene.
- For hardhendt fjerning av gammel jord og røtter.
- Feil jordtype. Tropiske grønnplanter i tett blomsterjord uten luft får problemer, og kaktuser i fuktig torv holder ikke.
- Vanning rett etterpå som om ingenting har skjedd, eller daglig småskvulp. Vann heller skikkelig og sjelden.
- Gjødsling umiddelbart etter ompotting. Vent til du ser ny vekst.
Skreddersøm for vanlige stueplanter
Monstera, vindusblad (Monstera deliciosa)
Trives i luftige blandinger. Jeg bruker ekstra bark og perlite. Pott opp smått og gi en støttepinne. Tørk lett mellom vanningene. Blad som får lys uten direkte sol gir mindre stress.
Gummifiken (Ficus elastica)
Ficus liker stabilitet. Jeg rufser i røttene så lite som mulig og velger en nøktern potteoppgradering. La det tørke lett mellom vanning, og hold temperaturen jevn. Bladfall etter flytting er normalt, men roer seg når røttene får feste.
Gullranke (Epipremnum aureum)
Takler mye, men får best fart i luftig jord. Topper slappe skudd og stikk dem tilbake for fylde. Tåler litt mer fukt i etterkant enn mange andre.
Fredslilje (Spathiphyllum wallisii)
Liker jevn fuktighet. Jeg velger en litt mer fuktbevarende miks med mindre bark og mer fin jord, men fortsatt perlite for luft. Ikke sett rett i sol etter ompotting for å unngå slappe blader.
Kalatea, kurvplante (Goeppertia spp., ofte kalt Calathea)
Følsom for tørke og trekk. Jeg bruker en myk, fuktbevarende jord med perlite og litt kokosfiber. Lunkent vann og jevn luftfuktighet er viktig. Her er det ekstra lurt å vente med gjødsel.
Hoya, porselensblomst (Hoya carnosa og slektninger)
Elsker stram potte. Jeg går ofte tilbake i like stor potte, men med frisk, grov og veldrenert jord. Vanner forsiktig etter ompotting og lar tørke godt mellom.
Kaktus og sukkulenter (Cactaceae og ulike sukkulente slekter)
Jeg lar de stå tørre i 5 til 10 dager etter ompotting før første vanning, slik at eventuelle små rotsår forsegles. Bruk kaktusjord med rikelig grus og perlite. Mye lys, men bygg opp lysmengden gradvis.
Sommerfuglorkidé (Phalaenopsis)
Bruk bark, ikke vanlig jord. Fjern brun og hullete rot, og behold de faste grønne eller sølvgrå. Jeg bløtlegger barken i vann i 15 til 20 minutter før potting. Etterpå vanner jeg forsiktig og lar røttene få rikelig luft. Gjødsel tidligst etter ny rotvekst.
Jordblandinger som fungerer i norske hjem
Lysnivået gjennom vinteren gjør at jeg prioriterer luft og drenering, fordi våt og kald jord stresser røtter.
- Tropiske grønnplanter: 50 prosent plantejord, 25 prosent perlite, 15 prosent bark, 10 prosent grov sand eller fin leca.
- Fuktelskere som fredslilje og mange bregner: 60 prosent plantejord, 20 prosent perlite, 10 prosent kokosfiber, 10 prosent bark.
- Kaktus og sukkulenter: 35 prosent plantejord, 35 prosent perlite, 20 prosent grus, 10 prosent sand.
Et lite toppdekke med akvariesand eller fin leca gir pen overflate og gjør det mindre attraktivt for hærmygg. Unngå å dekke for tykt, jorden skal fortsatt puste.
Selvvanningspotter uten sjokk
Selvvanningspotter er supre når røttene først har vokst ut mot reservoaret. For å unngå sjokk fyller jeg bare litt i reservoaret de første ukene og vanner ovenfra som vanlig. Når jeg ser jevn vekst, lar jeg planten gradvis hente mer nedenfra.
Førstehjelp hvis planten likevel får sjokk
Hengende blader, matte farger og enkelte gule blad kan dukke opp. Jeg gjør dette i rekkefølge:
- Sjekk fukt: kjenn dypt i jorden. Er det vått, vent lenger før neste vanning. Er det knusktørt, gi én grundig gjennomvanning og la renne av.
- Lys og varme: flytt til jevnt, lyst sted uten direkte sol og trekk.
- Rolig hånd: ikke gjødsle, ikke beskjær hardt, ikke potte om igjen med det samme. Gi to til fire uker.
- Mistanke om rotrot: lukt på jorden. Lukter det surt, ta planten varsomt ut, klipp vekk råte og repott i tørr, luftig jord. Vann minimalt første uke.
Små detaljer som gjør stor forskjell
- Lunkent vann ved første vanning reduserer sjokk tydelig i min erfaring. Kaldt vann rett fra springen kan få bladene til å henge.
- Håndlett banking på pottekanten etter fylling gjør at jorden legger seg rundt røttene uten at du trenger å pakke hardt.
- Merk potten med dato. Ikke for å telle dager til neste vanning, men for å følge med på utviklingen. Når du ser mønstrene, blir timing påfyll og gjødsel naturlig.
- Hold fingrene i jorden. Fingertesten slår alle apper når det gjelder å unngå både tørkestress og våtstress etter ompotting.
Å potte om uten sjokk er ikke hokus pokus. Det handler om å gi røttene luft, holde vanningen ryddig og la planten få tid til å lande. Når det sitter i fingrene, kjennes ompotting mer ut som en oppgradering enn en operasjon. Og det er akkurat slik plantene liker det.