Rabarbra (Rheum × hybridum) er en av de mest takknemlige flerårige nytteplantene i norske hager. Den våkner tidlig, tåler kulde og gir rause avlinger år etter år. Hemmeligheten bak tykke, sprø stilker er jord med mye organisk materiale og jevn tilførsel av næring, særlig kalium. Her får du en grundig, praktisk veiledning for norske forhold, med konkrete mengder, tidspunkt og metoder som er enkle å gjennomføre.
Hva rabarbra egentlig trenger
Rabarbra danner stor bladmasse og dype røtter. Den liker en moldrik, fuktig men drenert jord med pH rundt 6 til 6,8. Planten responderer best på mye organisk materiale og en næringsbalanse der kalium er høyere enn nitrogen. Fosforbehovet er moderat, men jorden må ikke være helt tom for fosfor ved etablering.
Fra min egen hage har jeg sett at rabarbra responderer nesten komisk raskt på et godt lag kompost tidlig på våren. Stilkene blir tykkere, og planten holder seg stabil gjennom tørre perioder når jeg samtidig legger på et dekke som bevarer fuktigheten.
Når skal rabarbra gjødsles i Norge
Timing er avgjørende. Satser du på et par faste tidspunkt gjennom sesongen, treffer du godt.
- Tidlig vår: Når snøen smelter og de røde knoppene så vidt bryter, gir du hoveddoseringen for året. Dette bygger bladverket og gir kraft i stilkene.
- Etter første større høsting: Som oftest i slutten av mai eller begynnelsen av juni. En moderat dose hjelper planten å hente seg inn igjen.
- Slutt på gjødsling: Stopp all gjødsling etter midten av juli. Sen tilførsel av nitrogen gir myke skudd og dårlig overvintring.
Mange lar rabarbraen hvile fra høsting etter Sankthans. Det er fornuftig for å bygge reserver til neste år, spesielt hvis plantene er unge eller hardt høstet.
Hvilken gjødsel fungerer best
Du kan bruke både organisk og mineral gjødsel. Velg det som passer driftsstilen din, og husk at jevn fuktighet og organisk materiale i jorden er halve jobben.
Organiske alternativer
- Velkompostert hagekompost eller kugjødselkompost gir både næring og jordforbedring. Dette er basisen min hvert år.
- Pelletert hønsegjødsel er praktisk og gir et kjapt løft i starten av sesongen.
- Brenneslevann kan brukes som tilleggsnæring i mai og juni, spesielt ved tegn på svak vekst.
Mineralske alternativer
- Velg en hagegjødsel der kaliumandelen er høyere enn nitrogen. Det gir bedre stilkekvalitet.
- Langtidsvirkende typer er en fordel i bed som ikke vannes jevnlig.
Tre ting å styre unna
- Fersk husdyrgjødsel rett på kronene. Det kan svi og råtne.
- For mye nitrogen. Gir enorm bladvekst men tynne, myke stilker og mer tørkestress.
- Gjødsling i tørke uten vanning. Næringen tas ikke opp og røttene kan skades.
Hvor mye gjødsel: konkrete mengder
Mengdene under er trygge og effektive for etablerte planter i normal hagestørrelse. Juster litt ned for svært næringsrik jord, og litt opp for sandjord.
Organisk basis
- Kompost eller godt omdannet kugjødselkompost: legg 5 til 10 liter per kvadratmeter som et jevnt lag i april. Rundt enkeltplanter tilsvarer det 2 til 3 liter per plante. Arbeid lett inn i overflaten uten å skade røttene, og dekk gjerne med gressklipp etter hvert.
Pelletert hønsegjødsel
- 150 til 250 gram per kvadratmeter tidlig vår.
- 100 til 150 gram per kvadratmeter etter første høsting.
- Vann godt etterpå.
Mineralsk hagegjødsel
- 60 til 80 gram per kvadratmeter i april.
- 30 til 40 gram per kvadratmeter etter første høsting.
- Fordel i ytre del av rotsonen, ikke rett på kronen, og vann inn.
Tre små bonustips som merkes i stilkene
- Et par never vedaske tidlig på våren bidrar med kalium. Strø tynt, for mye aske kan løfte pH mer enn ønsket.
- Gressklipp som dekk fordeles i tynne lag gjennom mai og juni. Det holder på fukt og frigjør nitrogen sakte.
- Et jevnt lag blader eller flis fra høst til vår hjelper både jordliv og fuktighet.
Slik gjør jeg det gjennom sesongen
April: Vekststart
Fjern gammelt bladmateriale, og strø ut 5 til 10 liter kompost per kvadratmeter. Jobb det lett inn i overflaten. Tilfør 150 til 250 gram pelletert hønsegjødsel per kvadratmeter eller 60 til 80 gram mineralsk hagegjødsel. Vann rolig hvis det er tørt. Rundt plantene legger jeg en krans av løv eller halvkompost som holder krona fri og fukt rundt røttene.
Mai: Bygg stilkene
Hold jorden jevnt fuktig. Ved tørrvær gir jeg et ekstraløft med brenneslevann blandet 1 til 10, omtrent hver tredje uke. Et tynt lag gressklipp etter hver klipp hjelper mye. Høst gjerne annethvert blad på hver plante slik at den fortsetter å produsere.
Juni: Etter høsting
Når jeg har gjort en større høsting, gir jeg en moderat dose næring: 100 til 150 gram pelletert hønsegjødsel eller 30 til 40 gram hagegjødsel per kvadratmeter. Vann inn og legg på litt nytt gressklipp. Nå er fokuset å holde planten robust.
Juli: Avslutt næring
Etter midten av juli stopper jeg all gjødsling. Fra nå av er det bare vanning i tørrperioder og lett jorddekke. Plantene får konsentrere seg om å bygge reserver.
Unge planter, deling og nyetablering
Nyplantet rabarbra trenger først og fremst ro og fukt. Ved planting på høsten eller tidlig vår blander du godt med kompost i plantegropa. Unngå sterk nitrogenrettet gjødsling første sesong. Gi heller et tynt lag kompost rundt plantene i april og litt gressklipp i mai. Først i år to legger du deg på mengdene for etablerte planter. Deler du en gammel tue, behandler du delingen som en ny plante den første sesongen.
Rabarbra i store potter
Rabarbra kan trives i store kar, men du trenger volum. Velg minst 50 til 70 liter jord per plante, gjerne mer. Bruk næringsrik jord iblandet 30 til 40 prosent kompost. Tilfør pelletert hønsegjødsel i små doser oftere, for eksempel en neve hver fjerde uke i mai og juni, og sørg for jevn vanning. I potter er kalium særlig viktig, så jeg supplerer med litt vedaske i april og en svak kaliumrik flytende næring i juni. Ikke gjødsle etter midten av juli, selv i potter.
Vanlige tegn og hva de betyr
- Tynne, lysegrønne stilker: Ofte lett nitrogenmangel eller for lite organisk materiale. Legg på kompost og gi en moderat dose pelletert hønsegjødsel.
- Brune bladkanter og svak stilkfylde: Mangel på kalium er en klassiker. Litt vedaske eller en kaliumrik hagegjødsel tidlig i sesongen hjelper, men ikke sent på sommeren.
- Myke, hule stilker: For mye nitrogen og ujevn vanning. Skru ned nitrogenet, prioriter kompost og hold jevn fuktighet.
- Mye blomsterstengler: Sortstrekk eller kald vår kan trigge blomstring. Fjern blomsterstenglene tidlig. Overflødig nitrogen kan forverre tendensen ved at planten går i ubalanse.
Vanning og jorddekke går hånd i hånd med gjødslingen
Rabarbra trenger en del vann for å fylle stilkene. Gjødsling uten jevn fukt gir dårlig effekt. Jeg dekker alltid jorden med gressklipp eller løv i en sirkel rundt plantene. Det holder røttene kjølige, hindrer ugress og frigjør næring sakte. I varme perioder er en dyp gjennomvanning bedre enn småskvetting.
Hva med kalking og pH
Rabarbra trives i svakt sur til nøytral jord. Er jorden tydelig sur, kan du kalkes lett om høsten eller tidlig vår. Hold deg til beskjedne doser, for eksempel 50 til 100 gram hagekalk per kvadratmeter, og vent med ny vurdering til neste sesong. Vedaske øker også pH, så ikke kombiner raus aske med kalk samme år.
Hygienetips som faktisk påvirker avlingen
Fjern gamle, syke blader gjennom sesongen for å redusere smittepress. Legg dem i varm kompost, ikke tett inntil krona. Hold kronene frie for råtnende materiale. Et ryddig rabarbrabed varmer raskere opp om våren og gir tidligere start.
Trygg bruk i kjøkkenet
Bladene inneholder mye oksalsyre og brukes ikke som mat. Stilkene er spiselige. Mesteparten av sesongen er fine i kjøkkenet, men jeg lar plantene hvile etter Sankthans i en vanlig norsk hage for å sikre god avling neste år. Det passer også fint med gjødslingsplanen der all næring er gitt tidlig i sesongen.
Kort arbeidsplan du kan følge hvert år
- April: Kompost 5 til 10 liter per kvadratmeter og hoveddose gjødsel. Vann inn.
- Mai: Jevn fukt, tynt gressklipp, eventuelt brenneslevann hver tredje uke.
- Etter første høsting i slutten av mai eller begynnelsen av juni: Moderat påfyll av gjødsel, vann og nytt jorddekke.
- Etter midten av juli: Ingen gjødsel. Bare vanning ved behov og lett stell.
Med denne rytmen får du robuste planter som leverer store, saftige stilker år etter år. Legg hovedvekten på organisk materiale, hold fuktigheten jevn og prioriter kalium fremfor høye nitrogendoser. Det er den mest stabile veien til rabarbra som både smaker godt og står støtt gjennom norske somre.