Vintersalat er både en konkret plante og et smart dyrkesystem for deg som vil høste egne grønne blader midt i den kalde årstiden. Planten vintersalat, også kjent som mache, er vintersalat (Valerianella locusta). Den lager små, tette rosetter med mild, nøtteaktig smak. Samtidig kan vintersalat bety en blanding av kuldetolerante bladvekster som trives i lave temperaturer og gir deg ferskt grønt fra oktober til april. Med riktig timing, dekke og litt oppmerksomhet går dette fint i norsk klima.
Hva mener vi med vintersalat
Når jeg skriver vintersalat, mener jeg først og fremst vintersalat (Valerianella locusta), men også andre bladvekster som tåler kulde og kan høstes gjennom mørketiden. Dette kan være vinterportulakk (Claytonia perfoliata), spinat (Spinacia oleracea), ruccola (Eruca sativa), villruccola (Diplotaxis tenuifolia), tatsoi (Brassica rapa subsp. narinosa), mizuna (Brassica rapa var. nipposinica), pak choi (Brassica rapa subsp. chinensis) og til og med babyblader av grønnkål (Brassica oleracea var. sabellica). Hovednøkkelen er ikke varme, men lys og beskyttelse mot vind og de verste frostkastene.
Viktig å vite: I Norge blir dagene så korte i november, desember og store deler av januar at veksten nesten stopper opp. Målet er å etablere plantene tidlig nok til at de har bygget bladmasse før mørketiden. Deretter handler det om å holde dem i live, sprø og friske, for å høstes gjennom vinteren.
Planlegging: lys, plassering og tidsløp
Lys styrer alt. Under omtrent 10 timer dagslys vokser bladvekster svært sakte. I praksis betyr det at du bør så hovedkulturene i august og september, noen steder allerede i slutten av juli, slik at plantene er i plukkbar størrelse når kulda og mørket kommer. I kystnære strøk kan du presse såingen litt senere. I innlandet og i nord lønner det seg å være tidligere ute.
Plasseringen gjør en stor forskjell. Sørvendte, lune bed ved en vegg, i kaldbenk, drivhus eller under en enkel plasttunnel holder bedre på varmen. Stein og mørke materialer lagrer litt solvarme på dagtid. Vindskjerming er ofte viktigere enn ren temperatur. Et planteteppe som står i le, holder seg fast og pent.
Sorter som tåler kulde og leverer smak
Vintersalat (Valerianella locusta)
Den klassiske vintergrønne. Lager små, tette rosetter som tåler kulde overraskende godt. Med lett dekke kan vintersalat overleve tosifrede minusgrader. Smaken blir søtere etter noen frostnetter. Så litt tett for babyblad, eller med 8 til 10 centimeters planteavstand for hele rosetter. Dyrk jevnt fuktig jord, men ikke overvann i kulde.
Vinterportulakk (Claytonia perfoliata)
Selvsår gjerne og spirer i kjølig vær. Saftige blader som smaker friskt og mildt. Perfekt til blandede vinterboller. Tåler skygge bedre enn mange andre og er super i ytterkant av bed og i kasser.
Spinat (Spinacia oleracea)
Velg vintersterke sorter og så i slutten av august til september. Spinat liker kald spiring og kan stoppe opp i heteperioder, så legg gjerne frøene litt dypere og hold jevnt fuktig. Gir tidlig vårskudd når lyset kommer tilbake.
Ruccola (Eruca sativa) og villruccola (Diplotaxis tenuifolia)
Gir pepperaktige blader. Ruccola er rask og kan sås tett for babyblader. Villruccola er flerårig og mer kuldetolerant, men vokser saktere. Begge liker luftige forhold. God lufting forebygger mugg.
Tatsoi (Brassica rapa subsp. narinosa) og mizuna (Brassica rapa var. nipposinica)
Asiatiske bladgrønnsaker som elsker kald sesong. Tatsoi danner lave, mørkegrønne rosetter og tåler kulde meget godt. Mizuna gir fjærlette, milde blader. Begge fungerer flott under duk i kaldbenk.
Pak choi (Brassica rapa subsp. chinensis)
Litt mer varmekjær enn tatsoi, men gjør det fint i skuldersesongene. I vinterdyrking fungerer pak choi best som ungplukk under godt dekke.
Grønnkål babyblad (Brassica oleracea var. sabellica)
Som babyblad gir grønnkål en robust base i vintersalaten. Tåler frost og blir søtere utover vinteren. Plukk blad for blad.
Såing og planteavstander
Jeg forbereder bedene i juli og august med kompost og litt mineraltilskudd. Jorden skal være porøs, godt drenert og rik på organisk materiale. pH mellom 6 og 7,5 er fint for de fleste bladvekster. I tunge jordarter gir et opphøyd bed raskere avrenning og varmere rotsoner.
Vintersalat spirer best i kjølig jord. Så 0,5 til 1 centimeter dypt. For hele rosetter bruker jeg rader med 12 til 15 centimeters avstand og tynner til 8 til 10 centimeter mellom plantene. For babyblad sår jeg bredt og høster tett og ofte. Spinat får rader med 20 til 25 centimeters avstand, og tynnes til 5 til 8 centimeter. Asiatiske bladgrønnsaker får 20 til 30 centimeter, men tåler tett plukking som babyblad.
Timing i Norge:
Juli til august for første runde. August til september for hovedsåing. En sein september eller tidlig oktober-såing av spinat og vintersalat gir ofte beste vårhøstingen, fordi plantene overvintres som små og skyter fart når dagslyset øker.
Dekking og overvintring
Kombinasjonen av vindskjerming, tørr luft og jevn temperatur er nøkkelen. Bruk fiberduk som standarddekke. En lett duk på 17 gram per kvadratmeter beskytter mot vind og gir noen ekstra grader. Til skikkelig kulde legger jeg på en tykkere duk på topp, eller dobler lagene med luft mellom. I kaldbenk legger jeg duk over plantene og lukker lokket på kalde netter. Plasttunnel eller minidrivhus over bedet gjør stor forskjell, særlig i vått og vindfullt vær.
Viktig: Luft på milde dager. Åpne lokk eller løft duken noen timer så fukt slipper ut. Det reduserer risiko for gråskimmel og holder bladene faste. Vann om formiddagen de dagene det er plussgrader. Vann lite, men jevnt. Jorden skal aldri bli klissvåt i kuldeperioder.
Næring og jordpleie i kulde
Bladvekster liker jevn tilgang på næring, men unngå kraftig gjødsling sent på høsten. Jeg legger en moden kompost i overflaten ved såing, eventuelt en svak flytende næring i de siste ukene med god vekst. Når veksten stopper i mørketiden, lar jeg plantene hvile. Overgjødsling i kulde øker risikoen for mistrivsel og mugg.
Et tynt lag kompost eller løvkompost rundt plantene i oktober hjelper til med å holde på fukt og beskytter mikrolivet. Det fungerer også som et lett isolerende teppe.
Høsting, smak og lagring
Høst når temperaturen er over null på dagen hvis du kan. Da er bladene mindre sprø og brekker ikke like lett. Vintersalat kan klippes som hele rosetter eller plukkes blad for blad. Tatsoi høstes ofte som hele rosetter. Mizuna, ruccola og spinat klippes 2 til 3 centimeter over jord, så skyter de igjen ved mildvær.
Smaken blir som regel søtere etter frost, fordi plantene lagrer sukker i bladene. Etter høsting skyller jeg raskt i kaldt vann, sentrifugerer og legger i en boks med lett fuktet kjøkkenpapir i kjøleskapet. Da holder bladene seg fine i flere dager.
Vanlige problemer og hvordan jeg løser dem
Dårlig spiring i varme seinsommerdager: Legg såbedet i lett skygge og vann med kaldt vann. For vintersalat kan du så litt dypere. Frøene liker ikke for høy jordtemperatur.
Gråskimmel i fuktig vær: Dette skyldes ofte stillestående, våt luft. Lufting er avgjørende. Tynn ved tett bestand, og fjern skadede blader.
Snegler i skuldersesongen: Håndplukk når det regner mildt, bruk opphøyde bed og hold kantene rene. Jeg bruker gjerne sneglefeller ved vedvarende mildvær.
Langsom vekst sent på høsten: Dette er gjerne lysrelatert. Derfor er tidlig såing det viktigste grepet. Du kan ikke lyse deg forbi vintermørket uten skikkelig plantelys i mange timer hver dag, og for de fleste hobbydyrkere er det enklere å etablere plantene i tide og fokusere på vedlikehold gjennom vinteren.
Min metode i kaldbenk
Jeg liker en enkel kaldbenk bygget av trykkimpregnerte bord og et ramme-lokk med klar kanalplast. I slutten av august sår jeg vintersalat (Valerianella locusta) og tatsoi (Brassica rapa subsp. narinosa) i rader. Jeg legger et lag lett fiberduk inne i benken allerede fra spiring. I september fyller jeg på med spinat (Spinacia oleracea) og mizuna (Brassica rapa var. nipposinica). Når nattetemperaturen dupper, dobler jeg duken på kalde netter. På milde dager åpner jeg lokket to til tre timer for å lufte. Vanner kun når jorden faktisk er på vei til å tørke, og alltid tidlig på dagen.
Når det blir skikkelig kaldt, legger jeg inn et andre lag duk oppå plantene inne i benken. Dette lille luftlaget mellom dukene er overraskende effektivt. Jeg har hatt sprø, friske rosetter av vintersalat gjennom kalde perioder så lenge jeg husker å lufte når været spiller på lag.
Enkle hjelpemidler som faktisk gjør jobben
Fiberduk og frostduk er de viktigste verktøyene. En lett duk til vind og en tykkere til kulde toppes ved behov. En enkel minitunnel gir tak over hodet i regn og sludd. Jordtermometer gir kontroll. Ser jeg at jorden ligger stabilt på plussgra der, vet jeg at røttene jobber videre når lyset er til stede. I drivhus kan et enkelt minidrivhus inne i drivhuset gi dobbelt lag med beskyttelse. Plantelys kan brukes i forkultivering i september hvis du må så under tak, men til ren vinterproduksjon ute eller i kaldt drivhus er strategien med tidlig etablering og dekke som regel mer effektiv.
Når lyset vender tilbake
I februar og mars øker dagslyset raskt. Da starter plantene av seg selv. Jeg begynner å lufte mer, redusere dekke på milde dager og gir en svak næringsdusj når jeg ser ny vekst. Spinat og tatsoi skyter, vintersalat fyller ut, og ruccola blir peprete og friske igjen. Dette er også tiden for å så nye runder for vår og tidlig sommer.
Kort måned for måned i norsk hage
August. Forbered bed, legg inn kompost og så vintersalat, spinat og asiatiske bladvekster for hovedavling.
September. Suppler med nye runder, spesielt vintersalat og spinat for overvintring. Dekke klart.
Oktober. Legg på duk ved behov. Vann sparsomt, luft på milde dager. Høst første runde.
November til januar. Vekstpause. Hold plantene i live, høst forsiktig når været tillater det. Fjern skadde blader.
Februar til mars. Mer lys, mer liv. Luft, gi lett næring og høst rikelig. Så nye runder for våren.
Kjernen i å dyrke vintersalat i Norge er enkel: Så tidlig nok, bruk dekke smart, luft jevnlig og vann med måte. Da får du sprø, søte blader når resten av kjøkkenhagen sover. Vintersalat (Valerianella locusta) og vennene dens leverer overraskende godt gjennom hele mørketiden når de får den enkle omsorgen som vinteren krever.