Vinterportulakk er en av de mest takknemlige bladgrønnsakene for norske forhold. Den trives når andre salater gir opp, og gir sprø, milde blader nesten hele året. Plantens runde, lysegrønne blader og små hvite blomster gjør den også dekorativ. Med riktig timing kan du høste både gjennom høsten, store deler av vinteren og tidlig på våren. Det er i de kjølige periodene denne planten virkelig leverer.
Hva er vinterportulakk og hvorfor dyrke den
Vinterportulakk (Claytonia perfoliata) kalles ofte minersalat eller vårsalat. Den smaker mildt og nøtteaktig, er sprø i konsistensen og tåler kulde som få andre bladgrønnsaker. Planten vokser raskt, er lett å lykkes med fra frø, og egner seg både i bed, pallekarm, drivhus og potter. Når lyset kommer tilbake på senvinteren, skyter den fart og gir en tidlig våravling lenge før andre salater kan sås ute. Dette er en perfekt kultur for deg som vil forlenge salatsesongen uten mye styr.
Klima og plassering i Norge
Vinterportulakk foretrekker kjølige temperaturer, gjerne 5 til 15 grader. Den tåler flere kuldegrader, spesielt med enkel beskyttelse. I kystnære strøk med milde vintre kan den stå ute nesten hele året. I innlandet og lengre nord gir en lett dekke godt vern. Planten liker halvskygge, men klarer også sol i den kalde årstiden. Midt på sommeren trives den dårlig og går fort i blomst, derfor legges hovedsesongen til høst, vinter og tidlig vår.
Kort sagt: vil du ha bladgrønt når det er kaldt og grått, er vinterportulakk et trygt valg.
Jord og bedforberedelser
Vinterportulakk er ikke kresen, men best resultat får du i moldrik, fuktighetsholdende jord med god drenering. En pH rundt 6 til 7 er fint. Jobb inn godt omdannet kompost før såing. Unngå fersk, nitrogenrik gjødsel; det gir mye bladmassa på bekostning av smak og kan gjøre plantene mer utsatt for frostskader. Et tynt lag med bladkompost eller gressklipp som jorddekke holder fuktigheten jevn og beskytter strukturen.
Hold jevn fuktighet. Tørr jord gir bitrere, seigere blader. For våt jord kan gi råte. Målet er fuktig som en oppvridd svamp.
Såtid og såmetode
For utebed og pallekarm fungerer to tydelige vinduer:
- Sensommer til høst for vinter- og vårhøsting. Så fra slutten av august til oktober der forholdene tillater det. I de kaldeste områdene er september ideelt.
- Tidlig vår for vår- og forsommerhøsting. Så snart jorda er lagelig, ofte i mars eller april under duk eller i drivhus.
Så grunt. Frøene dekkes med 0,5 centimeter fin jord eller vermikulitt. Jeg sår gjerne tett i striper med 15 til 20 centimeters avstand og tynner til 8 til 12 centimeter mellom plantene når de har fått litt størrelse. Det går like fint å breiså et felt og høste som baby leaf. Ikke så for dypt, det er en vanlig årsak til dårlig spiring.
Spireviljen er best i kjølige forhold. Ved temperaturer over 18 til 20 grader blir spiringen mer ujevn. I varmt vær kan du sette såkassen kjølig noen dager for å trigge spiring.
Vanning og daglig stell
Vann jevnt og rolig. En skånsom dusj om morgenen er ofte nok, særlig under duk. Vann heller sjeldnere og grundigere enn småskvetting hele tiden. Når plantene dekker jorda, holder de selv bedre på fuktigheten. Rydd bort ugress tidlig, men etter at vinterportulakken har etablert seg, konkurrerer den greit på egen hånd.
Gjødsling trengs sjelden utover den komposten du la inn ved oppstart. Ved dyrking i potte eller intensiv høsting kan en lett dusj med flytende, balansert næring annenhver uke være nyttig. Unngå sterk nitrogengjødsling som gjør bladene bløte og mer utsatt for kulde.
Beskyttelse gjennom vinteren
En enkel fiberduk eller et klarplast-lokk i pallekarm gjør stor forskjell. Duken holder vind og snø unna og gir noen ekstra grader, som ofte er nok til å holde plantene i gang. I streng kulde kan du legge dobbelt lag duk. Luft på milde dager for å hindre kondens og sopp. I drivhus eller kaldbenk får du en mer stabil vinterrytme, men husk også her å lufte når temperaturen stiger.
Et praktisk tips som fungerer hos meg: legg et lag tørt løv rundt plantene i november og dekk med duk. Løvet isolerer og brytes sakte ned til jordforbedring til våren.
Høsting som gir gjenvekst
Vinterportulakk er en klassisk klipp-og-kom-igjen-plante. Begynn å høste når bladene er 5 til 8 centimeter. Klipp over rosetten, men la vekstpunktet stå igjen. Da skyter den raskt nye skudd. Har du breisådd, kan du bruke saks og klippe et teppe av babyblader, gjerne annenhver uke. Tidlig høst og senvinter er smaken på sitt mildeste. Når dagen blir vesentlig lengre på våren, vil planten gå i blomst. Da er bladene fremdeles spiselige, men best å bruke raskt.
Skadedyr og sykdom
I kjølig vær er problemene få. Brunsnegler liker den likevel godt. Hold kantene rene, bruk sneglejern eller feller ved behov, og høst jevnlig for å ikke la tette blader ligge fuktige mot jorda. Spinnmidd og bladlus er sjeldne i kald sesong, men kan dukke opp i lukkede miljøer. Lufting er den beste forebyggingen. Sopp sees sjelden ute, men unngå vann på bladene ved kveldsvanning og sørg for luftgange under duk.
Selvsåring og frø
Vinterportulakk selvsår seg lett hvis den får blomstre om våren. Det er en fordel hvis du vil ha en naturlig salatbank: la noen planter stå, og neste høst dukker det opp frøplanter i bedet etter første regnskyll. Ønsker du mer kontroll, klipp av blomsterstandene før frøsetting. Å ta egne frø er enkelt: la noen planter stå til frøene modnes, og rist frøstandene over en papirpose. Oppbevar tørt og kjølig.
Dyrking i potte og på balkong
I potter gir vinterportulakk mye igjen for plassen. Velg en 20 til 30 centimeter dyp krukke med god drenering. Fyll med næringsrik, torvfri jord iblandet litt kompost. Så tett i sirkler, og tynn til rosetter med litt luft. Plasser lyst, gjerne i le for vind. Hold jevnt fuktig, for krukker tørker raskere enn bed. Et lett påfyll med flytende næring innimellom holder produksjonen i gang. Under kulde kan du flytte pottene tett inntil husveggen og legge over duk om natten.
Smarte plasseringer i kjøkkenhagen
Vinterportulakk kan brukes som underkultur i bed som ellers står ledige om høsten. Den gjør seg godt etter tidlige poteter, salat, erter og løk, eller mellom rader av rosenkål og grønnkål. I drivhus kan den sås etter tomater og agurker er ryddet ut. Den tåler skygge fra lave vintersoler og gir deg noe grønt akkurat når det trengs.
Slik får du en lang sesong
Planlegg i puljer. Så en stripe i slutten av august, en ny i midten av september og en tredje i starten av oktober. Da har du høstinger som glir over i vinteren. Suppler med en tidlig vårsåing under duk. Stikkordet er rytme: små felt, jevnt etterfylling, og høsting mens bladene er unge og sprø. Slik slipper du topper med mer enn du rekker å spise, og bunnperioder uten noe klart.
Høsting til kjøkkenet
Bladene skylles raskt i kaldt vann og tørkes i salatslynge. De holder seg sprø i kjøleskap i et lett fuktet klede eller en boks i 3 til 5 dager. Smaken er mild og passer i salatblandinger, på brødskiva, i omelett og som friskt dryss på suppe. Tynne stilker er fine å spise, tykkere kan hakkes og stekes kjapt i panne med litt hvitløk.
Vanlige feil og enkle løsninger
Hvis spiringen svikter, er årsaken ofte for dyp såing eller for høy temperatur. Løsningen er grunnere såing og kjøligere plassering de første dagene. Hvis plantene legger seg og råtner, står de gjerne i for tett og fuktig miljø. Tynn litt hardere og legg fin grus mellom radene for å løfte bladverket. Hvis alt går i blomst midtvinters, er det som regel for varmt og lyst der du dyrker. Luft mer, og høst tettere.
Et lite erfaringsknep
Når kulda biter som hardest, lar jeg en del av feltet stå urørt under dobbelt duk. Resten høstes i små bolker. På den måten har jeg alltid noen planter i hvile som kan ta over når været snur. Det gir en jevn strøm av blader i den perioden av året hvor ferskt grønt smaker aller best.
Oppsummert i én setning: vinterportulakk er den enkleste måten å ha fersk, sprø salat i norsk vinter og vår, med lite arbeid, liten plass og stor avkastning.