Hodekål (Brassica oleracea var. capitata) er en av de tryggeste avlingene å satse på i kjøkkenhagen. Den tåler kjølige vårnetter, kan gi store og sprø hoder gjennom sommer og høst, og de riktige sortene lagres godt. Med god jord, jevn fukt og litt forebygging mot skadedyr er dette en grønnsak som sjelden skuffer. Her får du en tydelig og praktisk gjennomgang av hele løpet fra frø til ferdig hodekål, med erfaringer fra norske forhold.
Riktig tidspunkt for å så hodekål
I Norge gir forkultivering det sikreste resultatet. Så inne for tidlig avling, eller senere for en stabil høstavling.
- Sør- og Sørvest-Norge: så inne i mars til tidlig april for utplanting i mai.
- Østlandet og Trøndelag: så inne i april for utplanting i slutten av mai eller tidlig juni.
- Innlandet og Nord-Norge: så inne i andre halvdel av april eller tidlig mai for utplanting i juni.
Direktesåing kan fungere i milde strøk, men små kålplanter er populære hos både snegler og jordlopper. Forkultivering i pluggbrett eller småpotter gir et bedre forsprang og mer robuste planter.
Slik sår du hodekål inne
Bruk en luftig såjord og fyll pluggbrett eller 7–9 cm potter. Legg frøet 0,5 til 1 cm dypt og vann lett. Optimal spiretemperatur er 15 til 20 grader, og spiringen går vanligvis på 4 til 7 dager. Når frøene har spirt, settes plantene så lyst som mulig, gjerne under plantebelysning. Senk temperaturen til 12 til 16 grader for å unngå lange, slengete planter.
Når plantene har to ekte blad, prikles de eventuelt om i litt næringsrik jord. Et lite dryss organisk gjødsel i pottene etter 2–3 uker holder veksten jevn. Hold jevn fukt, men unngå våt jord som står og kjøler røttene.
Herding og utplanting
Før utplanting må plantene herdes i 7 til 10 dager. Sett dem ut på en lun plass et par timer første dag og øk gradvis mengden tid og lys. Unngå både sterk sol og kald vind i starten.
Plant ut når jorda kan bearbeides og holder minst 8 til 10 grader. Hodekål tåler litt nattefrost, men små planter uten herding kan få et knekk. Plant gjerne under fiberduk eller insektnett fra dag én. Det gir et varmere mikroklima og viktigst av alt, det stenger kålflue og kålsommerfugl ute.
Planteavstand
Gi hodekål nok rom. For tidlige, mindre sorter er 40 x 50 cm ofte nok. For kraftige høst- og lagringssorter er 50 x 60 cm, gjerne 60 x 60 cm, et tryggere valg. Tettere planting gir små hoder og mer skadedyrpress fordi plantene tørker saktere opp etter regn.
Jord og pH: grunnlaget for frisk kål
Kål vil ha næringsrik, dyp og jevnt fuktig jord med god drenering. Jobb inn kompost eller godt omdannet kugjødselkompost før planting. pH bør ligge mellom 6,5 og 7,2. Der jorda er sur, trives klumprot bedre. Kalk derfor om høsten eller tidlig vår ved behov. Mengden kalk avhenger av jordtype og utgangspunkt, men som tommelfingerregel klarer de fleste grønnsakshager seg med et beskjedent påfyll hvert andre til tredje år.
Et 3 til 5 cm lag med organisk jorddekke, som gressklipp, holder på fuktigheten og frigir nitrogen jevnt. Gressklipp rundt kål er som en rolig dryppslange av næring hele sesongen.
Vanning og gjødsling
Hodekål er tørste og næringskrevende planter. Sikre 20 til 30 mm vann i uka gjennom sesongen. I tørre perioder må det mer til, særlig på sandjord. Ujevn vanning er en klassiker bak sprukne hoder mot slutten av sesongen.
Gjødsle ved planting med langtidsvirkende organisk gjødsel i jorda. Delgjødsle 2 ganger gjennom sesongen, første gang når plantene har etablert seg, og igjen når hodene begynner å fylle seg. Unngå store nitrogenmengder på slutten av sesongen, da blir hodene myke og lagringsevnen dårligere.
Dyrking i pallekarm og i felt
I pallekarm er det ekstra lett å få jevn fukt og god jord. To til fire planter per 80 x 120 cm pallekarm er realistisk, avhengig av sort. Bruk dryppvanning eller en sildrende slange for jevne forhold. I felt vil bed med 120 cm bredde gi to rader med 50–60 cm planter og komfortabel arbeidsplass midt i bedet. Løs, dyp jord er en investering som betaler seg år etter år.
Velg riktig sort for formålet
Tenk gjennom hva du faktisk vil bruke kålen til. Tidlige sorter gir raske, mindre hoder som er gode til salater og lett varmebehandling. Høst- og lagringssorter bruker lengre tid, men gir tette, tunge hoder med god lagringsevne.
Se etter:
- Tidlig eller sen sort, oppgitt i dager til modning.
- Lagringsevne hvis målet er vinterkål.
- CR-merking for klumrotresistens på utsatte steder.
- Sorter kjent for motstandsdyktighet mot sprekking.
Eksempler som fungerer godt i norsk hobbydyrking er tidlige F1-sorter til sommerbruk, og robuste, sene lagringssorter som danner faste hoder utover høsten. Spisskål er en egen kategori, men dyrkes likt og er nydelig til tidlig sommermat.
Skadedyr og sykdom: forebygging er halve jobben
Kålflue
Små, grå fluer legger egg ved rothalsen. Larvene gnager på røttene og planten henger med bladene, ofte uten synlige skader over bakken i starten. Beste tiltaket er insektnett fra planting. Plantkrager av filt, papp eller spesialkrager hindrer flua i å legge egg tett på stilken. Rens bedet for korsblomstrede ugress som gjeterblom. Vann ved tørke, svekkede planter er mer utsatt.
Kålsommerfugl og kålmøll
Egg på undersiden av bladene utvikler seg til sultne larver som kan ribbe planter raskt. Insektnett med fin maske (0,8 mm) holder det meste ute. Ta for vane å sjekke undersiden av bladene og knip eggklaser og små larver tidlig. Fugler gjør også en god jobb hvis netting tas av kortere perioder utenom svermingsperioder.
Snegler
Jorddekke av gress er gull, men kan også skjule snegler. Hold kanten rundt bedet åpen og tørr. Håndplukk i skumringen, bruk barrierer og feller der trykket er høyt. Kålplantene tåler litt gnag, men småplanter kan forsvinne over natten.
Klumprot
Klumprot er en jordboende plage som gir misdannede røtter og dårlige, visne planter. Det er ingen rask kur. Viktigst er vekstskifte på minst 4 til 6 år, høy nok pH, god drenering og friske småplanter. Unngå å flytte jord, røtter eller redskaper fra infiserte bed til rene bed. Velg klumrotresistente sorter der du har mistanke om smitte.
Dyrk smart med dekkematerialer
Fiberduk eller insektnett er en rimelig forsikring. Legg duken løst over buer eller rett på plantene og fest godt i kantene. Det hindrer skadedyr, gir jevnere temperatur og mindre fordamping. Ta duk av i fuktige, varme perioder for å lufte og redusere sykdomspress, og legg den på igjen når svermingene topper seg. Bedre å forebygge enn å stå og plukke larver i ukevis.
Vanlige dyrketabber og enkle løsninger
- Sprukne hoder skyldes ofte ujevn vanning etter en tørrperiode. Løsningen er jevn fukt. Ser du at hodet er klart, men regnperioden kommer, kan du vri planten forsiktig for å knekke noen finrøtter. Det bremser opp vannopptaket og reduserer risikoen for sprekking.
- Lange, svake småplanter betyr for varmt og for lite lys etter spiring. Kjøligere temperatur og sterkere lys hjelper. Plant dypere ved utplanting så planten får ekstra støtte.
- Mye blad, lite hode kommer av for mye nitrogen sent i sesongen. Flytt delgjødslingen tidligere og ro ned siste måned før forventet innhøsting.
- Gulnende eldre blad kan være naturlig når hodet fylles. Fjern enkelte nederste blad for bedre lufting, men ikke ribb planten. Bladene er fortsatt produksjonsfabrikker for hodet.
Høsting og håndtering
Høstes når hodet kjennes fast og fjærer minimalt når du klemmer på det. Skjær av med skarp kniv og la et par ytre blad sitte igjen for beskyttelse. På robuste planter kan det komme små sideskudd som blir minihoder. De er fine til raske wokretter og salater.
Lagring
For lagringssorter er 0 til 2 grader og høy luftfuktighet ideelt. En kjølig kjeller eller et ekstra kjøleskap fungerer fint. Behold et par ytre blad som beskyttelse. Sjekk jevnlig og bruk hoder som viser tegn til mykhet først. God lagring begynner i åkeren: jevn fukt, moderat nitrogen på slutten og friske, tette hoder er nøkkelen.
Bruk i kjøkkenet
Hodekål er allsidig. De tidlige, lette hodene er fine rå i salater eller raskt dampet. De tette høsthodenes sødme kommer til sin rett i gryter, kålstuing og surkål. Fermentering er en enkel måte å fylle kjelleren med vitaminer for vinteren. En skarp kniv, litt salt og tid er alt som trengs.
Året rundt-plan for kålbedet
Tenk kål som del av et system, ikke en engangsgjest. Legg vekstskifte for fire år der kål følger etter næringskrevende kulturer og etterfølges av mer nøysomme arter. Så grønngjødsling i kålbedet etter høsting for å binde næring over vinteren. Hold pH oppe og jorda luftig, og du får færre sykdommer, mindre ugras og bedre struktur fra år til år.
Et siste erfaringstips
Plant litt tettere i en egen «tidligsone» under duk for tidlige hoder til juni og juli, og la hovedfeltet få god plass og et jevnere tempo fram mot høsten. Det sprer risikoen, gir deg kål over lang tid og gjør hagen mer robust mot vær og skadedyr. Med nett fra start, jorddekke og jevn fukt ligger alt til rette for tykke, sprø hoder som tåler både norsk sommervær og en lang, lys høst.
Oppsummert i praksis: forkultiver svalt og lyst, plant ut i næringsrik jord med pH over 6,5, dekk med insektnett, vann jevnt, delgjødsle to ganger og hold godt vekstskifte. Da spiller det mindre rolle om sommeren blir kald eller varm. Hodekål leverer.