Bladbete (Beta vulgaris subsp. cicla) er en av de mest takknemlige bladgrønnsakene du kan dyrke i norsk klima. Den leverer store, saftige blader gjennom hele sesongen, tåler en runde med kjølige netter og kan gi avling helt til frosten setter seg. I tillegg er den fleksibel i kjøkkenet og tar liten plass i bedet. Med riktig jord, jevn fukt og smart høsting får du en løpende forsyning av friske blader til salater, wok og gryter.
Hva er bladbete, og hvorfor dyrke den
Bladbete er i slekt med rødbete, men dyrkes for blad og stilk. Du finner den ofte under navn som mangold og sølvbete. Plantene kan bli kraftige, med brede, sprø stilker i hvitt, rødt, gult og oransje, og rynkete grønne eller mørkerøde bladplater. Jeg dyrker den fordi den er robust, gir mye per kvadratmeter og tåler en del kulde. Bonusen er at den smaker best når været ikke er altfor varmt, så norsk sommer og høst er midt i blinken.
Plassering, jord og pH
Bladbete liker sol, men trives også i lett skygge. I Sør-Norge setter jeg den i full sol for maksimal vekst. I varme perioder fungerer det fint med et bed som får morgensol og ettermiddagsskygge, så bladene ikke blir slappe.
Jorden bør være dyp, luftig og næringsrik med god drenering. En pH rundt 6,5 til 7,3 er fint. Jeg forbereder bedet med godt moden kompost og litt pelletert hønsegjødsel før planting. Unngå tung, våt jord som pakker seg. Hevede bed og pallekarmer gir en jevnere jordtemperatur og bedre drenering, og det liker bladbete.
Praktisk rotasjon: Ikke dyrk bladbete etter andre meldeplanter som rødbete og spinat de neste 3 til 4 årene. Det reduserer risikoen for jordbårne sykdommer.
Såing og forkultivering
Bladbete kan både direktesås og forkultiveres. Valget styres av hvor tidlig du vil i gang, og hvor snill våren er.
Når du kan så i Norge
I Sør-Norge forkultiverer jeg i slutten av mars eller april for tidlig avling. I Midt-Norge og Nord-Norge blir det ofte april til mai. Direkte i bed sår jeg når jorden er cirka 8 til 10 grader varm. Det er som regel fra midten av mai i sør, litt senere lenger nord og i høyden. Du kan så i flere omganger til ut i august for høstblader.
Slik sår du
Frøene er egentlig små frøklaser. Det betyr at det ofte spirer flere planter fra ett frø. Jeg bløtlegger frøene i lunkent vann i 8 til 12 timer før såing. Det gir jevnere spiring.
Sådybde 1,5 til 2 cm. Ved forkultivering bruker jeg 4- eller 6-cellers pluggbrett eller små potter og sår ett frø per celle. Hold 15 til 20 grader for spiring. Spiringen tar fra 7 til 14 dager avhengig av temperatur. Når plantene har to til tre ekte blad, tynner jeg i cellen så det står igjen én kraftig plante. Tynning er viktig for å unngå tynne, strantne planter.
Direktesår du, kan du legge frøene med 5 til 10 cm mellomrom i raden, og så tynne til riktig avstand etter hvert. De uttynnede småplantene kan spises som baby leaf.
Utplanting og planteavstand
Herd plantene gradvis i en uke før utplanting. Jeg setter brettene ut i le for vind den første dagen, og øker eksponeringen dag for dag.
Avstand for store planter er 30 til 40 cm mellom plantene og 35 til 45 cm mellom radene. Vil du høste babyblader jevnlig, kan du gå ned til 20 cm mellom plantene. Gi plass til bladmassene. Tett planting gir fort fukt og sykdom i bladverket.
Vanning, gjødsling og jorddekke
Jevn fukt er nøkkelen. Bladbete skal aldri stå knusktørt. Ujevn vanning gir seige stilker og bitter smak, og kan trigge stokkløping. Legg gjerne et lag organisk jorddekke rundt plantene. Gressklipp, løvkompost eller halm holder på fukt og hemmer ugress.
Til næring blander jeg inn kompost i bedet før planting. Deretter gir jeg en mild, nitrogenrik flytende gjødsel hver andre til tredje uke i etableringsfasen. Brenneslevann eller en allround økologisk flytende gjødsel fungerer fint. Når plantene er godt i gang, trapper jeg ned. For mye nitrogen utover sommeren kan gi enorme, men vannrike blader med mildere smak.
Dyrking i potte og pallekarm
Bladbete i potte er en favoritt på balkonger. Velg en potte på minst 10 til 15 liter per plante, med dreneringshull. En 40 til 60 liters kasse rommer 3 til 4 planter. Bruk en luftig, næringsrik jordblanding. Jeg blander gjerne 2 deler god plantejord, 1 del kompost og litt perlitt for drenering. Vann til overskudd renner ut, og la ikke potten stå med våte føtter. Potteplanter trenger hyppigere næring, så gi flytende gjødsel i svak konsentrasjon annenhver uke.
Dyrking i drivhus og sensommerdyrking
I drivhus kan du så et ekstra hold i juli og august for rikelige høstavlinger. Sørg for god gjennomlufting for å unngå meldugg. Ved kjølige netter på høsten isolerer jeg med fiberduk inne i drivhuset. Det forlenger sesongen betraktelig.
Høsting og lagring
Bladbete er perfekt for cut-and-come-again. Høst de ytterste bladene først, og la midten fortsette å vokse. Ikke kutt vekstpunktet i midten, da stopper planten. For baby leaf klipper jeg hele rosetten 2 til 3 cm over jordoverflaten. Den skyter ofte nye blad etterpå.
Blader som skal lagres, skylles, tørkes og legges i en boks med litt papir i kjøleskap. De holder seg fint noen dager. Stilkene kan brukes som egen grønnsak, for eksempel som asparges i panna. Smaken er mild med lett jordtoner, mer markant i de røde sortene.
Overvintring og tidlig vårhøst
I milde strøk langs kysten kan bladbete overleve vinteren med et tykt lag løv eller halm og fiberduk på toppen. Resultatet er en tidlig vårflukt av blader før planten etter hvert går i stokk i andre vekstår. Jeg bruker ofte denne metoden i pallekarm og tar en fin våravling i april og mai.
Vanlige problemer og løsninger
Stokkløping: Lang daglengde kombinert med tørke og temperatursvingninger kan trigge blomstring. Hold jevn fukt, plant ikke altfor tett, og velg sorter med stokkløpingsresistens. Unngå langvarig kuldesjokk på småplanter rett etter utplanting.
Snegler: Saftige blader er snadder. Bruk fysiske barrierer, kobbertape på potter og sneglesikring rundt bedet. Jakt tidlig morgen og kveld. Jernfosfatbaserte midler er nyttige ved kraftig trykk.
Bladlus: Skyll av med hard stråle, eller spray med vann med en dråpe mild grønnsåpe. Gode naboplanter som blomkarse og ringblomst lokker nyttedyr.
Jordlopper: Små hull i unge blader er typisk. Dekk med finmasket insektsnett eller fiberduk fra såing til plantene er robuste.
Bladminer på spinat og slektninger: Tynne, lyse ganger i bladene. Best bekjempelse er forebygging med duk tidlig i sesongen og rask fjerning av angrepne blader. Ikke legg dem i komposten.
Meldugg: Kommer i tett, fuktig bladverk. Sørg for luftsirkulasjon, riktig planteavstand og jevn vanning ved rota. Fjern sterkt angrepne blad. I drivhus hjelper god ventilasjon.
Næringsmangel: Bleke blader og svak vekst kan tyde på lite nitrogen. Gi en mild dose flytende næring, men ikke overdriv.
Mine favorittsorter av bladbete
Bright Lights: Fargerik miks med stilker i gult, rødt, rosa og hvitt. Prydverdi i bedet og god smak. Jeg planter den alltid ved kanten av kjøkkenhagen for fargeglad innramming.
Fordhook Giant: Store, mørkegrønne blad med brede hvite stilker. Pålitelig arbeidshest som leverer i kjøligere vær.
Lucullus: Blekgrønne blad, rask vekst og god smak. Fin i potte og pallekarm.
Rhubarb Chard: Dyp røde stilker og bladnerver. Litt kraftigere smak. Lekker i salat og wok.
White Silver 2: Klassisk hvitstilket type med høy avling hele sesongen.
Når jeg sår, blander jeg gjerne en fargeblanding med en robust hvitstilket sort for sikker avling og fin variasjon.
Slik får du lang sesong i Norge
Jeg deler opp dyrkingen i tre puljer. Først forkultiverer jeg 8 til 10 planter i april for tidlig start. Deretter direktesår jeg en rad i slutten av mai. Til slutt sår jeg en ny rad i slutten av juli for høst og tidlig vinter. Med fiberduk og litt oppmerksomhet på vanning kan jeg høste til godt ut i oktober, ofte november i snille år. I pallekarm med lokk og en ekstra duk har jeg høstet i desember i kystklima.
Kompanjonplanter og naboer
Bladbete går fint sammen med løkvekster, ringblomst, selin og plukksalat. Den står også godt ved siden av kål hvis du vil bryte opp kålfeltet og redusere skadepress. Jeg unngår å plante den tett på andre meldeplanter som rødbete og spinat for å forenkle rotasjon og forebygge felles skadedyrproblem.
Skånsom jordpleie gir bedre blader
Jeg jobber alltid grunt i jorden rundt bladbete for å ikke skade røttene. En håndrive og litt jorddekke gjør stort sett jobben. Unngå å hakke dypt tett inntil planten. Det viktigste er å holde på fukt og la mikrolivet trives. Kompost på toppen hver vår er gull.
Tips for smak og tekstur
Blader som vokser jevnt, smaker best. I varme perioder hjelper en lett skygge og ekstra vanning. Vil du ha supermøre blader til salat, høst dem når de er på størrelse med hånden. De store bladene bruker jeg i varme retter. Stilkene blir ekstra gode om de kokes lett i saltet vann i 2 til 3 minutter og så stekes raskt med hvitløk.
Feilsøking i korte trekk
Hvis bladene blir bleke og gule fra spissen og bakover, sjekk først vanning og deretter nitrogen. Er bladene mørkegrønne men plantene stopper opp, kan det mangle fosfor eller kalium. Tilsatt treaske i små mengder eller en balansert grønnsaksgjødsel kan hjelpe. Er kantene brune og sprø, skyldes det ofte tørke. Flekker og hvitt belegg er typisk meldugg og løsningen er luft, tynning og riktig vanning ved rota.
Kort om næring og kvalitet på avlingen
For en god, smakfull avling styrer jeg etter dette: mye organisk materiale i jorden, jevn fukt, og moderat tilførsel av nitrogen tidlig i sesongen. En håndfull kompost rundt planta midt på sommeren fungerer som en mild topdressing. I potter er det lurt med svak, jevn flytende gjødsling. Unngå kraftige sjokkdoser.
Oppskrift på en enkel dyrkeplan
- Forbered bedet med kompost i april.
- Forkultiver 8 til 10 planter, herd og plant ut i mai.
- Direkteså en ny rad i slutten av mai for å fylle på.
- Legg jorddekke og vann jevnt gjennom sommeren.
- Så en ekstra omgang i slutten av juli for høst.
- Dekk med fiberduk i september når nettene blir kalde.
- Høst ytterblader jevnlig og la hjertet stå.
Dette er den rytmen som holder meg med faste leveranser av friske blader uten stress. Med en liten innsats hver uke får du en sjenerøs, pålitelig kultur som tåler norsk vær, svarer godt på enkel pleie og gir både farge og matglede i hagen. Bladbete er rett og slett en trivelig arbeidshest som fortjener en fast plass i kjøkkenhagen.