Spinat er en av de mest takknemlige bladgrønnsakene for norsk klima. Den elsker kjølige temperaturer, vokser raskt og gir mye på liten plass. Med noen enkle grep kan du så, høste og så på nytt hele våren og høsten, og få sprø blader til både salater, varme retter og smoothie. Her finner du alt som trengs for å lykkes, enten du dyrker i bed, pallekarm eller potter på balkongen.
Hva slags plante er spinat?
Spinat heter på norsk rett og slett spinat, og det vitenskapelige navnet er (Spinacia oleracea). Planten er ettårig, med korte røtter og en sterk forkjærlighet for jevn fukt og kjølige forhold. Beste veksttemperatur ligger rundt 10 til 18 grader, og planten trives særlig godt i skuldersesongene når lyset er godt, men varmen ikke er på topp.
Når bør du så spinat ute?
I store deler av landet kan spinat sås svært tidlig. Så snart jorden lar seg bearbeide på våren, kan frøene i jorda.
- Sør og kystnære strøk: ofte fra mars til april.
- Innlandet og nordligere områder: fra april til mai.
- Høstsåing: nye runder i august og september gir fin høstavling, og i milde strøk kan man høste langt ut i oktober.
Spiretemperatur er viktig: spinat spirer best rundt 8 til 16 grader. Over 24 grader blir spiringen ujevn og svak. Midt på sommeren i sør er det derfor ofte lurt å ta en pause eller så i skyggefulle bed samt velge sorter som tåler varme bedre.
Gode sorter for norske forhold
Flere sorter gjør det lettere å fordele avlingen gjennom sesongen.
- Vår og høst: klassikere som ‘Matador’ og ‘Monstrueux de Viroflay’ gir store blader og stabil vekst.
- Sommernære forhold: se etter boltingsresistente sorter. Hybrider som ‘Renegade’ og ‘Space’ holder ofte lenger før de går i stokk.
- Vinterkaldt og beskyttet dyrking: ‘Giant Winter’ tåler kjølige netter under duk eller i kaldbenk.
Tips fra praksis: I egen hage fungerer kombinasjonen ‘Matador’ tidlig, ‘Renegade’ i overgang mot sommer og ‘Giant Winter’ under duk fra sensommeren svært godt. Med tre poser frø blir kalenderen trygg og forutsigbar.
Jord, næring og pH
Spinat liker moldrik, godt drenert jord som holder jevn fukt. pH rundt 6,5 til 7,5 er ideelt. Planten har relativt høyt behov for nitrogen, men overdriv ikke. Mye lettløselig nitrogen i mørket og kulden gir blader som kan bli nitratrike og lite smakfulle.
- Bland inn rikelig kompost eller godt omdannet kugjødselkompost før såing.
- Gi en mild, organisk gjødsling når plantene har 3 til 4 ekte blader.
- Hold jorden jevnlig fuktig. Ujevn vanning er en av hovedårsakene til bitter smak og tidlig stokksetting.
Erfaring: Å dekke jorda med et tynt lag gressklipp eller løvkompost holder fukt og temperatur jevn, og reduserer luking betraktelig.
Slik sår du spinat i bed og pallekarmer
- Løsne jorden 20 til 25 cm dypt og jevn ut overflaten.
- Lag grunne såfurer på 1,5 til 2 cm dybde.
- Radavstand 20 til 30 cm. For babyblader kan du så tett i raden, cirka hver 3. til 5. cm. For større planter tynnes til 10 til 15 cm.
- Dekk lett med jord, trykk forsiktig og vann skånsomt.
- Dekk gjerne med fiberduk i starten. Det gir jevn fukt, litt ekstra varme og stenger ute skadedyr.
Ved 8 til 16 grader dukker spirene ofte opp etter 7 til 12 dager. Når plantene har 2 ekte blader, tynn tidlig og bestemt. De små tynningsbladene spises som mikrogrønt.
Spinat i potter, kasser og balkong
Spinat trives utmerket i store potter, verandakasser og pallekarmer.
- Velg potter fra 20 cm dype og oppover, med dreneringshull.
- Bruk næringsrik krukkejord blandet med 20 til 30 prosent kompost.
- Så tett for babyblader, eller gi 10 til 12 cm mellom plantene for større blader.
- Vann hyppig. Potter tørker raskt, særlig i vind. Kjenn i jorda daglig i varme perioder.
- Plasser lyst, men i den varmeste perioden er lett skygge midt på dagen gull verdt.
Hverdagsgrep som gjør forskjell: Sett potten på en skål fylt med lecakuler. Da får røttene fukt uten at jorda står i vann.
Bolting og hvordan du unngår den
Spinat går i stokk når den opplever stress eller mye varme kombinert med lange dager. Juni og juli i sør kan være krevende. Slik holder du planten i bladmodus:
- Velg boltingsresistente sorter i overgang til sommer.
- Så små mengder ofte i stedet for mye på en gang.
- Hold jevn fukt og plukk blader jevnlig. Hyppig høsting bremser stokksetting.
- Gi lett skygge midt på dagen i varme perioder. Skyggenett eller høyere naboplanter fungerer godt.
Skadedyr og sykdommer
De vanligste utfordringene er snegler, bladlus og bladminer.
- Snegler: plukk for hånd på kvelden, bruk ferramol ved behov, og hold kantene rundt bedet ryddige.
- Bladlus: spyling med vann under høyt trykk på morgenstid hjelper. Nyttedyr som marihøner gjør resten. Unngå overgjødsling med nitrogen.
- Bladminer: små, slyngende ganger i bladet. Dekk med fiberduk fra såing, og fjern angrepne blader raskt.
- Falsk meldugg: gråfiolett belegg under bladet i fuktig og kjølig vær. Sørg for god lufting og vann ved rota, ikke over bladene. Tynn i tide.
Eget triks: En smal luftspalte under fiberduken, ved å legge duken over lave buer, reduserer sykdomspresset betraktelig.
Tynning, luking og vanning i praksis
Spinat er rask, og tett bestand gir raskere høsting men også større kamp om lys og vann. Tynn to ganger: først til 5 cm, så til 10 til 12 cm for store blader. Løs og dekk jordoverflaten lett for å hindre fordamping. Vann sjeldnere, men grundig, heller enn småskvetting hver dag. Etter en god gjennomvanning kan du ofte la jorda trekke ned mot lett fukt før neste runde.
Samplanting og plassutnyttelse
Spinat er perfekt som forkultur og mellomkultur.
- Så i striper foran saktevoksende grønt som kål eller purre. Spinat høstes ut før naboen trenger plassen.
- Under bønnebuer gir spinat en tidlig avling før skyggen blir for tett.
- Samplanting med jordbær fungerer fint. Spinat gir tidlig grønt og forsvinner før jordbærene brer seg.
Høsting: babyblader eller store blad
Spinat kan høstes på flere måter, og valget påvirker både smak og avlingsmengde.
- Babyspinat: klipp når bladene er 5 til 8 cm. Dette er ofte 25 til 35 dager etter såing i vårvær. Klipp over vekstpunktet, la 2 til 3 bladpar stå igjen. Da skyter planten raskt nye blader.
- Store blader: plukk ytterblad først, litt og litt, gjennom flere uker. Regelmessig plukk gir søtere smak og bremser stokksetting.
- Hel plante: ved fare for varme eller mye blomstring, skjær hele rosetten rett over rothalsen. Dette gir ren avling og god kvalitet.
Høst gjerne tidlig på dagen mens planten er saftig. Skyll, tørk godt i salatslynge og legg i boks med litt fuktig kjøkkenpapir i kjøleskap. Holdbarheten er 3 til 5 dager. For langtidslagring er det best å forvelle i 1 minutt og fryse.
Suksesjonssåing for kontinuerlig avling
Nøkkelen til jevn tilgang er å så litt, ofte. En ny rad hver 2. til 3. uke gjennom våren, og fra slutten av juli gjennom september, dekker de fleste behov. I sør kan du også høstså i oktober i beskyttet jord. Det spirer ofte først på våren, og gir et formidabelt forsprang.
Praktisk plan som fungerer: Én pallekarm på 80 ganger 120 cm deles i tre felt. Felt A sås i uke 16, B i uke 19, C i uke 22. Gjenta samme rytme fra uke 31, 34 og 37. Dette gir bladverk nesten uten opphold fra mai til oktober.
Dyrking under duk, plast og i kaldbenk
Fiberduk gir 1 til 2 grader ekstra og beskytter mot vind og skadedyr. I kaldbenk eller mini-drivhus trives spinat godt fra tidlig vår og langt utpå høsten. Luft på dagtid for å unngå kondens og sykdom. Jeven fukt, god lufting og moderat næring er trekløveret som gir frisk, mørkegrønn vekst.
Vanlige feil og raske løsninger
- Treg spiring: jorda er for varm eller for tørr. Vann godt før såing, og vurder å forvarme frø ett døgn i kaldt vann. Så dypere når det er varmt, 2 cm, så holder frøet bedre på fukt.
- Bitter smak: ujevn vanning eller for gammel plante. Høst tidligere og vann jevnere.
- Planten går i stokk: for mye varme og lys. Skap skygge, velg riktige sorter og så på nytt i slutten av sommeren.
- Gule blader: ofte næringsmangel eller vannstress. Gi en mild, balansert tilførsel og sørg for jevn fukt.
Spinat på kjøkkenet
Frisk, sprø spinat er nydelig i salater, omeletter, pastaretter og pai. Babyblader spises rå, mens større blader blir best etter kort varmebehandling. Skyll alltid godt. For en kjapp hverdagsrett er det bare å surre spinat i olje med hvitløk i 1 til 2 minutter, salte forsiktig og vende inn litt sitron.
Kort om slektninger og alternativer
Det finnes flere bladgrønne som selges som spinat, men som ikke er ekte spinat. Nyzealandsk spinat og jordbærspinat er egne arter med annen vekstvane. De tåler varme bedre, men smaker litt annerledes. Når målet er klassisk, mørkegrønne, saftige blader, er spinat (Spinacia oleracea) førstevalget i norsk kjøkkenhage.
Til slutt et personlig råd: Legg en rull fiberduk og en liten vannkanne lett tilgjengelig ved bedet. De to tingene gjør mer for jevn spinatkvalitet enn nesten alt annet. Når duken kommer på i tide og vanningen er forutsigbar, leverer spinaten trofast uke etter uke.