God drenering i hagen handler om mer enn å få vannet bort. Røttene må ha luft for å fungere, og jorda må holde på nok fukt til at plantene ikke tørker ut. Når balansen stemmer, får du frisk vekst, færre sykdommer og en hage som tåler både styrtregn og tørre perioder uten dramatikk. I norsk klima med mye nedbør og tele er dette ekstra viktig, spesielt i leireholdig jord.
Hva betyr god drenering?
God drenering betyr at jorda slipper vannet raskt nok nedover og utover, samtidig som den beholder porer fylt med luft. I praksis betyr det en jord med god struktur, der mineralpartikler, organisk materiale og jordliv danner stabile aggregater. Jord som er mettet av vann over tid mister lufta, røttene kveles og sykdommer som rotråte tar over. Du ser ofte symptomer som gulning, hengende blader og dårlig vekst selv om jorda er våt.
Leirjord har små porer og slipper vann sakte gjennom, men holder fint på næring. Sandjord slipper vann raskt, men holder dårlig på fukt og næring. Målet er en struktur midt imellom, med både fine og grove porer.
Slik sjekker du dreneringen før du begynner
Grav et hull på cirka 30 x 30 cm og 30 cm dypt der du vil plante. Fyll det med vann og la det trekke ned. Fyll på en gang til og ta tiden. Synker vannet bort på 1 til 3 timer, er dreneringen som regel god. Tar det 4 til 12 timer, trenger du tiltak. Står vannet lenger enn 12 timer, må du planlegge hevede bed, grøfter eller omlegging av jorda før du planter.
Et ekstra tips er å sjekke etter regnvær. Hvis du ser dammer som blir stående i bedet, er det et tegn på at vannet ikke har noe sted å gjøre av seg.
Forbedring av leirjord uten å skape «sement»
Mange blander litt sand i tung leire, men små mengder finkornet sand kan faktisk gjøre jorda tettere. Skal du blande inn sand i leirjord, må det være grov sand eller fin grus og i rikelige mengder, ofte 25 til 50 prosent av volumet i rotsonen. Samtidig blander du inn rikelig med godt omdannet kompost. Dette gir både struktur og næring. Biokull fungerer også godt som jordforbedring i våte bed, fordi det skaper ekstra porer og holder på næring som ellers vaskes ut.
Ikke jobb i våt jord. Når leira er våt, pakkes porene sammen og du ødelegger strukturen. Vent til jorda så vidt smuldrer når du klemmer den i hånda. Bruk plankebiter som gangbaner i bedet mens du jobber, så fordeler du vekta og unngår jordpakking.
Gips kan brukes på enkelte leirjordstyper for å flokkulere leirpartikler. Det er ingen mirakelkur, men kan være verdt et forsøk i små felt. Test på et lite område først.
Organisk materiale er hjertet i levende jord
Kompostert hageavfall, bladkompost og velbrutt barkkompost gjør underverker. Det gir mat til meitemark og mikroorganismer, som igjen bygger den porøse strukturen du vil ha. Legg 5 til 10 cm organisk materiale på toppen og bland forsiktig inn i de øverste 15 til 20 cm. Gjenta årlig eller annethvert år. Unngå fersk flis i rotsonen; den kan binde nitrogen mens den brytes ned. Bruk den heller som overdekke på toppen.
Et grønt triks er å la jorda være dekket mest mulig. Levende plantedekke, fangvekster eller et lag med løv og kompost beskytter mot slagregn som ellers tetter porene i overflaten.
Hevede bed og jordvoller der vannet blir stående
Når underlaget er tungt og vått, er det ofte enklest å løfte plantene opp i opphøyde bed. Bygg bed som er 20 til 40 cm høye og fyll med en luftig blanding av god hagejord, grov sand og kompost. Du trenger ikke dreneringslag i bunnen, men sørg for at bedet står på bar jord uten plast som stopper vannet. Bed med avrundede kanter og bred topp gir bedre luftutveksling.
I områder med naturlig helling kan små jordvoller styre vannet rundt de mest utsatte plantene. Små høyder på 10 til 15 cm kan være nok for lavendel og andre middelhavsplanter.
Når du faktisk trenger en dreneringsgrøft
Har du et område der vannet alltid samler seg, kan en enkel dreneringsgrøft avlaste bedet. Finn en rute der du kan lede vannet til et trygt sted i hagen, for eksempel en regnbed-sone eller en grøft som ender i gress. Gi grøfta jevnt fall, cirka 1 til 2 cm per meter. Grav 40 til 50 cm dypt, legg en markduk som slipper vann men holder finstoff ute, fyll et lag med pukk, legg et perforert drensrør, dekk med mer pukk og brett duken over før du avslutter med jord eller gress. Dette er et robust oppsett for hagesoner, ikke for husfundamenter. Har du vannproblemer inntil grunnmur, kontakt fagfolk.
Plant slik at vannet renner vekk fra rothalsen
Et svært vanlig problem er planter som settes for dypt. Rothalsen skal i nivå med eller litt over ferdig jordoverflate. I tunge jordarter er det ofte lurt å plante på en liten haug. Da renner vann bort fra stammen i stedet for å samle seg rundt den.
Unngå å lage en «skål» av fin jord i bunnen av plantehullet. Hvis massene rundt er tettere, kan du lage en skarp overgang og en hengende vannlinse som holder vannet akkurat der røttene er mest sårbare. Lag plantehullet bredt og litt skrått ut mot sidene, løsne kantene og fyll tilbake med jord som ligner mest mulig på det som ligger rundt, forbedret med kompost. Ikke legg et dreneringslag av grus i bunnen av et isolert plantehull uten utløp. Det kan forverre vannstuvningen.
Overflatevann, takrenner og harde flater
Mye av vannet i bedet kommer ovenfra og fra siden. Sørg for at takrenner og nedløp ikke slipper vann rett i bedet. Led vann til tønner, steinsatte renner eller et regnbed. Se på innkjørsel og stier av belegningsstein. Et lite justert fall og et bånd av grov grus i kanten kan være forskjellen mellom søkkvått og passe fuktig bed.
Planter som krever særlig god drenering
Noen planter trenger ekstra luftig jord og vil raskt takke for seg i konstant våt jord. Lavendel (Lavandula angustifolia) er en klassiker i norske solbed og må ha drenering. Rosmarin (Salvia rosmarinus) og timian (Thymus vulgaris) trives også best med rask avrenning. I steinbed er bergknapp og andre sedumarter (Sedum spp.) og småfjellfloks (Phlox subulata) gode valg der det er tørt og magert.
Busker som roser (Rosa spp.) liker jevnt fuktig men luftige forhold. Rhododendron (Rhododendron spp.) vil ha sur, humusrik og drenert jord. De er ikke tørketålere, men de tåler dårlig stillestående vann rundt røttene. Buksbom (Buxus sempervirens) er forholdsvis tolerant, men vokser tettest og sunnest i jord som slipper vannet bort.
Hvis du har en naturlig fuktlomme du ikke får drenert, kan du heller plante arter som tåler mer fukt. Sverdiris (Iris pseudacorus) og bekkeblom (Caltha palustris) kan være vakre løsninger i en regnbed-sone et stykke unna staudebedet.
Drenering i krukker og plantekasser utendørs
Selv om temaet er hagebed, henger krukker tett på uterommet. Bruk potter med hull og løft dem litt fra underlaget med klosser eller potteføtter, da renner vannet friere. Jeg legger en bit grovmasket duk over hullene for å hindre at jorda tetter, og bruker en luftig krukkeblanding med barkkompost og litt grov sand. Et tykt lag lecakuler nederst reduserer jordvolumet og kan skape en vannmettet sone over. Et tynt «filterlag» som hindrer jord i å forsvinne ut er nok.
Plantekasser kan trenge drenshull på sidene, noen centimeter opp fra bunnen, så overflødig vann slipper ut før hele kassa er mettet.
Vinter, tele og frostskader
Vannmettet jord fryser hardere og gir mer frostheving. Jo bedre drenering om høsten, jo tryggere overvintring. Dekk bar jord med et lag løv eller kompost for å dempe slagregn og beskytte jordlivet. I opphøyde bed er det lurt å plante litt tettere, så røttene binder jorda og bedet ikke tørker helt ut i tørrfrostperioder.
Planter med vedaktige stengler, som lavendel, råtner lett hvis vann samler seg rundt rothalsen før frost. Plant litt høyt og med grovere materiale i overflaten, som grus eller småstein, særlig i regnskyggen ved husvegger.
Feilsøking når plantene sliter
Ser du gule blader og hengerot selv i vått vær, lukt på jorda. Sumpaktig lukt er et faresignal. Sjekk om bedet tar imot vann eller om overflaten er blitt glatt og tett. Et par spadetak med kompost inn i de øverste centimeterne og et nytt, grovt toppdekke kan være nok til å ta knekken på problemet. Vedvarende dammer krever større grep som hevede bed eller en enkel dreneringsgrøft.
Soppmygg i mengder trives i konstant fukt. Bedre lufting og drenert jord er ofte mer effektivt enn bekjempelse.
En praktisk plan du kan følge uke for uke
Start med å kartlegge problemområdene etter regn. Gjør infiltrasjonstesten og noter resultatene. For bed som er «midt på treet», bland inn 5 til 10 cm kompost i toppen og toppdress med grov sand eller fin grus for å bryte opp overflaten. For de tydelig våte sonene, løft plantene i opphøyde bed fylt med luftig jordblanding. Juster fall fra harde flater og koble nedløp bort fra bed. Trenger du mer, sett av en helg til en smal dreneringsgrøft med jevnt fall til en regnbed-lomme der fuktelskende planter gjør jobben videre.
Når dette er på plass, kan du trygt plante kravstore arter som lavendel og timian i solbedet, rosene i den gode matjorda og rhododendron i et eget surjordfelt med barkkompost og grovt materiale i overflaten. Hold fast ved rutinen med årlig toppdressing av kompost, og unngå å tråkke i bedet når jorda er bløt. Slik holder du porene åpne, røttene i live og hagen både vakker og værsterk.