Reddik (Raphanus sativus) er en av de raskeste og mest takknemlige kulturene i kjøkkenhagen. Den trives i kjølig vær, gir avling på få uker og kan dyrkes like fint i pallekarm og potte som i bed. Med riktig jord, jevn fukt og tynning får du sprø, saftige røtter som smaker best rett fra jorda. Her finner du alt som trengs for å lykkes med å dyrke reddik i norske forhold.
Sesong og timing i Norge
Reddik liker korte dager og moderate temperaturer. Den kan sås så snart jorda er tjenlig om våren, ofte fra april i Sør-Norge og fra mai lenger nord. For de fleste sorter tar det 25 til 35 dager fra såing til høsting i kjølig vårvær. Når dagene blir lange og varme på forsommeren, øker risikoen for stokkløping. Løsningen er å så i puljer.
Slik treffer du sesongen:
- Vår: så hver uke eller annenhver uke fra jorden kan bearbeides og frem til begynnelsen av juni.
- Sommer: sett pausene litt lengre eller så i halvskygge for å unngå stokkløping og trevlete røtter.
- Høst: start høstsåinger fra slutten av juli og gjennom august. I milde kyststrøk fungerer også tidlig september, gjerne under fiberduk.
I drivhus eller kaldbenk kan du få et ekstra tidlig vårdrag og en lengre høstsesong. Fiberduk gir både varmere mikroklima og vern mot skadedyr.
Jord og bedforberedelse
Reddik utvikler seg raskt og trenger en jevn forsyning av fukt og næring, men ikke for mye nitrogen. Velg lett, moldrik jord som drenerer godt, men holder på fukt. En pH rundt 6 til 7 er fint. Bland inn moden kompost eller en svak, balansert grønngjødsel før såing. Tung, kompakt jord gir lett små og misformede røtter. Ved leirejord er det lurt å løsne dypt og tilføre grov sand eller bladkompost.
Et tynt lag gressklipp eller løvkompost som jorddekke hjelper jorden å holde jevn fuktighet og reduserer sprut på bladene.
Slik sår du reddik
Reddik kan direktesås. Lag grunne furer på omtrent 1 centimeter dybde. Hold 15 til 20 centimeter radavstand i bed. I potter og kasser kan radene ligge tettere eller så flate uten tydelige rader. Strø frøene med 2 til 3 centimeters avstand og dekk lett til.
Tynning er avgjørende. Når småplantene har første ekte blad, tynnes de til 3 til 5 centimeter mellom plantene. Dette gir hver reddik plass til å svulme jevnt. Tynning er også et verktøy for jevn avling. Ved å tynne gradvis kan du spise mikroskudd og småblad underveis.
Et velprøvd triks i kjøkkenhagen er å blande noen reddikfrø inn i gulrotraden. Reddikene spirer raskt og markerer raden, samtidig som gulrøttene bruker lengre tid. Når reddikene er høstet, har gulrøttene tatt over plassen.
Vanning og stell
Reddik er følsom for ujevn vanning. Jevn fukt er nøkkelen til sprø og saftige røtter. Ustabil fukt gir trevlete, hule og bitre reddiker. Vann hellere litt og ofte, spesielt i lette jordarter og i potter. Unngå at jorda tørker helt opp.
Gi moderat næring. For mye nitrogen gir kraftig bladverk og små røtter. En svak kompostte eller flytende økologisk næring annenhver uke i potte er som regel nok. I bed holder det ofte med forhåndsgjødsling før såing.
Hold ugresset nede fra start. Reddik liker ikke konkurranse, og ugress stjeler fukt som trengs for jevn utvikling.
Temperatur, lys og stokkløping
Reddik trives best ved 10 til 18 grader. Lange dager og varme netter kan trigge stokkløping. Velg gjerne sorter som er beskrevet som bolt-resistente til sommerdyrking. Et annet grep er å så i halvskygge på de varmeste ukene og bruke fiberduk som gir litt lavere lysintensitet og mer stabilt mikroklima. Jevn vanning hjelper også.
Skadedyr og forebygging
Jordlopper er den vanligste utfordringen i reddikbed. De lager små, runde hull i bladene, og kraftige angrep kan hemme veksten.
Forebygg med flere små tiltak:
- Dekk med fiberduk fra såing. Dette er den mest effektive barrieren.
- Hold jorda fuktig. Jordlopper trives i tørt og varmt vær.
- Unngå å plante reddik i samme felt som andre korsblomstrede år etter år. Vekstskifte reduserer presset.
- Et lite strø lag med fin kompost som toppdressing forstyrrer loppene og hjelper jorden å holde fukt.
Snegler kan også ta for seg, særlig under duk i fuktige perioder. Høst bort skjul og bruk sneglefeller ved behov. I drivhus er ventilasjon viktig for å motvirke soppsykdommer.
Dyrking i potter, kasser og balkong
Reddik er perfekt for små flater. Velg en potte eller kasse som er minst 15 centimeter dyp for runde reddiker og 20 centimeter for avlange typer. Bruk en luftig pottejord blandet med 20 til 30 prosent kompost. Så tett i brede bånd og tynn til 3 til 5 centimeter. Potter tørker raskt. Vann ofte og hold øye med jevn fukt. Et skyggested i de varmeste timene hindrer stokkløping.
Sorter som fungerer i norske forhold
Det finnes mange gode sorter som gir sikker avling her. Røde, runde klassikere som ‘Cherry Belle’ og ‘Saxa 2’ gir tidlig og jevn avling vår og høst. ‘French Breakfast’ gir avlange, tofargede røtter med mild smak. For noe annerledes er ‘Purple Plum’ og gule varianter dekorative. Til kjøligere høstsåing kan hvite sorter som ‘Eiszapfen’ gi stabile røtter.
Større rettich og japanreddik er mer varmekrevende og passer best for sensommer og høst, gjerne i drivhus eller under duk. De trenger mer plass og litt lengre sesong, men belønner med sprø, store røtter til woker og sylting.
Høsting og lagring
Reddik er på sitt beste ung og sprø. Begynn å sjekke etter 3 til 4 uker i kjølig vårvær. Vent ikke for lenge. Overvoksne røtter blir svampete og skarpe i smaken. Vann kvelden før høsting hvis jorda er tørr, da løsner røttene enklere og blir ekstra sprø.
Knekk av bladene et par centimeter over rota straks etter høsting. Bladene trekker ellers fukt ut av roten. Oppbevar reddikene i en perforert pose i kjøleskap. De holder seg fint i en uke eller to. For knasende konsistens i flere dager kan reddikene også ligge i et glass med kaldt vann i kjøleskapet, men skift vann jevnlig.
Bladene er spiselige. Unge blad er gode i pesto og sauterte grønnsaksblandinger. Bruk dem raskt, de holder kortere enn røttene.
Vanlige feil og hvordan unngå dem
- Ujevn vanning: gir trevlete, hule røtter og bitter smak. Vann jevnt og dekk jorda lett.
- Manglende tynning: gir små, trengte røtter. Tynn tidlig og bestemt.
- For mye gjødsel: særlig nitrogen gir mye blad og lite rot. Hold næringen moderat.
- Såing i heitestepunktet av sommeren: øker stokkløping. Ta en pause, så i halvskygge eller velg bolt-resistente sorter.
- For tung jord: gir misformede røtter. Løsne og forbedre jordstrukturen før såing.
Smarte samplantinger og små triks
Reddik er en god nabo til salat, spinat og løk. Den vokser raskt og er ute av veien før naboene trenger plassen. I gulrotrader fungerer reddik som markør og jordløsner. Et annet triks er å bruke reddik som fangvekst nær kålplanter. Skadedyrene går ofte først på reddiken, noe som gir tid til å beskytte eller plukke på hovedkulturen.
Ved sesongforlengelse i kaldbenk eller under duk kan en enkel luftespalte på varme dager hindre kondens og sykdom. Ved nattfrost holder et ekstra lag duk mye kulde ute.
Reddik hele året
Vår og høst er gullsesong, men reddik kan også gi grønt gjennom vinteren. Mikroskudd av reddik spirer villig i vinduskarmen og gir pepperaktig smak til salater og brødskiver på en uke. I uoppvarmet drivhus kan du ofte så i august og høste langt utpå høsten, og med dobbel duk i september kan avlingen forlenges betraktelig.
Kort huskeliste for suksess
- Så grunt, tynn tidlig, vann jevnt.
- Dekk med fiberduk fra start for å slippe jordlopper.
- Så i puljer for jevn tilgang og bedre smak.
- Høst ungt. Bedre små og sprø enn store og svampete.
Med disse grepene blir dyrking av reddik både enkel og pålitelig. Få kulturer gir så rask belønning, og få som lar seg presse inn i så mange små lommer av hage og balkong. Når de første sprø røttene knekkes over benken, er det lett å forstå hvorfor reddik har fast plass i norske kjøkkenhager.