Klematis er blant de mest takknemlige klatreplantene i norske hager. Med riktig sortvalg og et par enkle grep kan den levere blomstring fra tidlig vår til sen høst. Nøkkelen ligger i god planting, jevn fukt og riktig beskjæring. Når toppen får sol og røttene holdes kjølige, takker klematisen deg med metervis av skudd og rikelig med blomster.
Plassering og lys
Klematis trives best i sol til halvskygge. Mange sorter blomstrer rikest i full sol, men røttene liker det kjølig. Prinsippet er enkelt: sol på toppen, skygge på føttene. Det løser du ved å dekke rotsonen med et lag organisk dekke eller plante lave stauder rundt foten. Marikåpe, storkenebb eller bergblom skjuler jorden og hindrer fordamping. I kystnære og vindutsatte strøk er det lurt å gi planten et lunt sted med le, for eksempel ved en sør- eller vestvendt vegg.
Jord og planting
Klematis foretrekker en næringsrik, godt drenert jord med pH fra svak sur til nøytral. Tett leirjord forbedres med kompost og grus slik at vannet renner gjennom. I ren sandjord blandes det inn kompost og litt leire for å holde på fuktighet.
Ved planting er det gunstig å sette planten dypere enn den sto i potten, omtrent 5 til 10 cm dypere. Dette gjelder særlig storblomstrede hybrider. Dyp planting oppmuntrer til nye skudd fra basis og hjelper planten å komme raskt igjen hvis den skulle få visnesyke. Grav en romslig grop, løsne jorden i bunnen, bland inn kompost og litt langtidsvirkende, balansert gjødsel. Vinkle planten svakt mot klatrestøtten, fyll igjen og vann grundig. Beste plantetid er vår eller tidlig høst, men potteplanter kan settes hele sesongen så lenge det ikke er frost eller hetebølge.
Vanning som gir fart på veksten
Røttene liker jevn fukt uten å stå i vann. De første to sesongene etter planting er de viktigste. Vann dypt og sjeldent fremfor lite og ofte. I praksis betyr det rikelig vanning når jorden tørker opp 2 til 3 cm ned. Et lag med bark, løv eller gressklipp holder på fukt og stabiliserer temperaturen i rotsonen. Unngå å dusje bladverket sent på dagen i varme perioder, da fukt på blader kan trigge soppsykdommer.
Næring gjennom sesongen
Klematis er næringskrevende når den er i vekst. Gi et lag kompost i april og suppler med svak, jevn gjødsling utover våren. En balansert hagegjødsel eller organisk flytende gjødsel fungerer fint. Når første blomstring er over, responderer mange sorter godt på en kaliumrik gjødsling som oppmuntrer til ny knoppdannelse. Unngå for mye nitrogen tidlig på sommeren, da det gir mye bladverk på bekostning av blomster.
Oppbinding og støtte
De fleste klematis klatrer ved å slynge bladstilker rundt tynne støtter. De trenger noe å gripe i. En levegg, et espalier, wirer på vegg eller et nett fungerer utmerket. Gi nok feste i starten ved å binde opp de første lange skuddene med myke bånd. Når planten har flere festepunkter, klatrer den videre av seg selv. Sørg for god lufting rundt planten for å redusere sykdomspress.
Beskjæring gjort enkelt: tre grupper
Klematis deles grovt inn i tre beskjæringsgrupper. Når du vet hvilken gruppe din sort tilhører, blir beskjæringen rett frem.
Gruppe 1 – tidligblomstrende arter
Hit hører blant annet alpeklematis (Clematis alpina) og sibirklematis (Clematis macropetala), samt fjellklematis (Clematis montana) i milde strøk. De blomstrer på fjorårsskudd, ofte i april og mai. Beskjær rett etter blomstring hvis du trenger å forme planten eller redusere størrelsen. Fjern døde og svake skudd og tynn forsiktig for lys og luft. Kraftig vårbeskjæring før blomstring fjerner årets blomster.
Gruppe 2 – storblomstrede hybrider
Dette er klassikerne med store blomster i juni og ofte en ny flush senere på sommeren. Eksempler er storblomstret klematis (Clematis x jackmanii) og mange navnesorter. De blomstrer både på fjorårets og årets skudd. Tidlig vår fjernes døde og svake skudd, og resten kortes lett inn til et par sterke knopper. Etter første blomstring kan du klippe tilbake falmede blomsterskudd for å stimulere til ny blomstring.
Gruppe 3 – senblomstrende og viticella-typer
Her finner vi italiensk klematis (Clematis viticella), skogklematis-typer som blomstrer sent, samt texensis- og tangutica-gruppene. De blomstrer på årets skudd fra juli til september. Beskjær hardt sent vinter eller tidlig vår, gjerne ned til 30 til 50 cm over bakken rett over en sterk knopp. Dette gir kraftig nyvekst og rikelig blomstring samme sesong.
Tips: Er du usikker på sorten, vent til planten bryter om våren. Ser du nye skudd kun fra basis, behandler du den som gruppe 3. Ser du jevn knoppdannelse langs fjorårsskudd, er den sannsynligvis gruppe 2. Blomstrer den svært tidlig på skudd som ble dannet i fjor, er den trolig gruppe 1.
Overvintring og herdighet i Norge
Mange klematis klarer seg fint i store deler av landet. Alpeklematis (Clematis alpina) og sibirklematis (Clematis macropetala) er blant de mest robuste og fungerer i kjøligere strøk. Italiensk klematis (Clematis viticella) er også driftssikker og klarer seg godt i de fleste hager med litt le. Storblomstrede hybrider er mer varmekjære. I kaldere soner hjelper det med et lunt voksested, godt drenerende jord og en vinterdyne av mulch rundt rothalsen. Unngå vintervåte flekker som kan gi råte.
Klematis i potte
Klematis kan trives utmerket i store krukker på balkong eller terrasse. Velg en romslig potte på minst 40 til 60 liter med dreneringshull. Bruk en luftig, næringsrik jordblanding med 20 til 30 prosent grus eller lecakuler for drenering. Vann jevnt og la overskuddsvann renne ut. Gjødsl jevnlig i vekstsesongen, gjerne med svak dose ved hver vanning. Gi klatrestativ i potten og vend krukken slik at toppen får sol mens potteoverflaten gjerne skyggelegges av naboplanter. I utsatte strøk kan potten isoleres om vinteren ved å stå inntil husvegg og pakkes inn med sekkestrie eller lignende.
Formering
Klematis lar seg formere på flere måter. Avlegging er enkelt for nybegynnere. Bøy ned en ung, fleksibel skuddspiss sommerstid, lag et lite sår i barken, fest den i jorden med en U-formet stift og la toppen stikke opp. Hold jevnt fuktig. Etter en sesong har den ofte dannet røtter og kan klippes fra morplanten. Stiklinger tas av halvmodne skudd tidlig sommer. Sett i steril, fuktig stiklingsjord, gjerne med undervarme og høy luftfuktighet til røtter dannes. Deling passer enkelte buskaktige arter som helbladklematis (Clematis integrifolia) tidlig vår.
Vanlige problemer og løsninger
Den mest fryktede utfordringen er visnesyke, også kalt clematisvisne. Et skudd kan plutselig knekke sammen og bli brunt. Årsaken er som regel en sopp som blokkerer vanntransport. Løsningen er enkel: kutt bort angrepne skudd helt ned til frisk ved og brenn eller kast avfallet. Dyp planting og god lufting er det beste forebyggende tiltaket. Unngå sprut av jord opp på bladene ved vanning, og fjern visne blad raskt.
Bladlus dukker gjerne opp på unge skudd i mai og juni. Skyll dem av med vannstråle og gjenta noen dager på rad. Et mildt såpevann kan brukes ved behov. Snegler kan gnage unge skudd nær bakken. Håndplukk om kvelden og hold bedet rent for skjulesteder. Meldugg kan komme i varme, tørre perioder med stillestående luft. Vann ved roten, tynn forsiktig for bedre lufting og unngå sterk nitrogengjødsling.
Sorter som lykkes i norske hager
For tidlig blomstring er alpeklematis (Clematis alpina) og sibirklematis (Clematis macropetala) sikre kort som tåler en kald vår. For sommer og sensommer er italiensk klematis (Clematis viticella) i ulike navnesorter svært pålitelig, med lange blomstringsperioder og god motstandskraft mot sykdom. Storblomstrede hybrider som storblomstret klematis (Clematis x jackmanii) gir spektakulære blomster i lune hager og er flotte mot pergola eller espalier. I krukker og mindre hager kan texensis-hybrider og klokkeranglende tangutica-typer (Clematis tangutica) gi mye liv med sine karakteristiske klokker og dekorative frøstander.
Smarte hverdagsgrep som gjør forskjellen
Start sesongen med en vårklipp til frisk knopp, rens i basis og et lag kompost. Bind opp et par lange skudd tidlig for å gi planten retning. Hold rotsonen kjølig med mulch eller lave stauder, og vann grundig når jorden tørker ned et par centimeter. Tilfør svak næring jevnt, og gi en kaliumboost etter første blomstring. Med disse rutinene blir klematisen en stabil arbeidskamerat i hagen, fra de første knoppene i april til frøstandene som glinser i lav høstsol.