Bergmynte, også kjent som Origanum vulgare, er en hardfør og aromatisk staude som er like hjemme i norske hager som den er på fjellenger og i veikanten. Den tilhører leppeblomstfamilien og er nær slektning av den mer kjente oreganoen (Origanum vulgare ssp. hirtum), som brukes flittig i middelhavsmat. I Norge vokser bergmynte vilt flere steder, og den har en nydelig krydret duft og smak som gjør den til en populær plante både i urtehagen og som prydbusk i blomsterbedet.
Jeg har hatt bergmynte i hagen i mange år, og den er en av de mest pålitelige plantene jeg har. Den krever lite, gir mye, og lokker til seg bier og sommerfugler gjennom hele sommeren.
Hvorfor plante bergmynte?
Bergmynte har en rekke fordeler, både estetiske og praktiske. Den blomstrer vakkert i rosa til lilla toner, og kan danne tette tuer eller små busker som lyser opp bed og urtehjørner. I tillegg er den en svært god plante for pollinerende insekter, og fungerer derfor utmerket i en insektvennlig hage.
Smaken på bladene er aromatisk og minner om oregano, og kan brukes fersk eller tørket i matlaging. Den passer spesielt godt til kjøttretter, tomatbaserte gryter og ovnsbakte grønnsaker.
Plassering og jord
Bergmynte trives best i solrike og varme omgivelser, og klarer seg fint selv i skrinn jord. Det beste er veldrenert jord som ikke blir stående våt om vinteren. Jeg har hatt størst suksess med å plante den i en solrik skråning med litt sandholdig jord, hvor vannet renner lett unna.
Har du leirjord i hagen, kan du forbedre dreneringen ved å blande inn sand og grus der du planter. Den tåler noe skygge, men smak og blomstring blir svakere hvis den får for lite sol.
Planting
Du kan plante bergmynte enten som ferdig plante fra hagesenteret eller så den fra frø. Det enkleste er å kjøpe småplanter på våren og plante dem ut etter at jorda har blitt varm, vanligvis i mai eller begynnelsen av juni.
Hvis du sår selv, bør du starte innendørs i mars–april og prikle om småplantene før du setter dem ut. Frøene spirer best i lett fuktig jord ved 18–22 grader.
Når du planter ut, sørg for en planteavstand på rundt 30 cm. Bergmynte sprer seg gjerne litt utover med årene, så den trenger litt plass.
Vanning og gjødsling
En av grunnene til at bergmynte er så lettstelt, er at den ikke trenger mye vann eller næring. I tørre perioder i etableringsfasen bør du vanne den regelmessig, men når planten har fått etablert seg, klarer den seg fint på naturlig nedbør.
Gjødsling er vanligvis unødvendig, spesielt hvis du har plantet i god hagejord. Dersom du vil gi den et lite løft, kan du gi litt kompost tidlig på våren. Unngå nitrogenrik gjødsel, da det kan føre til at planten blir stor og bladrik, men mindre smakfull og svakere i blomstringen.
Beskjæring og stell gjennom sesongen
Etter blomstring kan du klippe ned blomsterstilkene om du ønsker et ryddigere uttrykk, men det er ikke nødvendig. Insektene elsker blomstringen, og hvis du lar noen av blomstene stå og gå i frø, vil du sannsynligvis få nye planter året etter.
Tidlig på våren, før nye skudd kommer opp, klipper jeg hele planten ned til 5–10 cm over bakken. Dette gir plass til friske skudd og holder planten kompakt og fin. Den tåler hard beskjæring godt.
Overvintring
Bergmynte er svært hardfør og overvintrer lett i store deler av Norge, inkludert områder med streng vinter. I kaldere strøk eller om du har dårlig drenert jord, kan det være lurt å dekke roten med litt løv eller granbar for ekstra beskyttelse, men det er sjelden nødvendig.
Selv etter snørike og kalde vintre kommer den trofast tilbake her hos meg i sone H4–H5.
Formering
Det er enkelt å formere bergmynte. Du kan:
- Deling: Del roten tidlig på våren eller sent på høsten. Grav opp planten og del den i mindre biter med røtter og skudd. Plant dem direkte i ny jord.
- Stiklinger: Ta myke stiklinger tidlig på sommeren og sett dem i fuktig jord eller vann til de danner røtter.
- Frø: La blomsterstandene stå og modne utover høsten. Frøene kan samles og sås neste vår.
Personlig synes jeg deling er mest effektivt – det gir kraftige nye planter raskt.
Høsting og bruk
Bergmynte kan høstes gjennom hele sommeren. De unge skuddene har mest smak, men også eldre blad kan brukes. Klipp av stilkene på morgenen etter at dugg har tørket, men før sola har blitt for sterk – da er smaken på sitt beste.
For tørking henger du stilkene i små bunter et luftig, skyggefullt sted til bladene er sprø. Deretter smuldrer du dem og oppbevarer dem tørt i lufttette glass. Den tørkede smaken er kraftigere og mer konsentrert enn ferske blader.
I tillegg til bruk i mat, kan bergmynte også brukes til urtete. Teen er mildt antiseptisk og har tradisjonelt vært brukt mot forkjølelse og magebesvær.
Sykdommer og skadedyr
Bergmynte er svært robust og har få problemer med sykdom eller skadedyr. Av og til kan du oppleve litt meldugg hvis sommeren er spesielt fuktig og tettplantet, men det påvirker sjelden veksten nevneverdig.
Et godt luftrom mellom plantene og jevn beskjæring bidrar til å holde planten sunn og frisk.
Et naturlig innslag i hagen
Bergmynte passer godt både i urtehagen, i blomsterbed, som kantplante eller i en naturhage med innslag av ville urter. Den kombinerer det nyttige med det vakre, og gir både duft, smak og blomstring. Hos meg har den fått en fast plass, og det er en plante jeg stadig anbefaler videre til både nybegynnere og mer erfarne hageeiere.
Om du ønsker en urt som tåler norsk klima, krever lite stell og samtidig gir deg glede fra vår til høst, er bergmynte et fantastisk valg.